Treffer på arbeidslivstilknytning

Hver høst gjennomføres studentundersøkelsen Studiebarometeret, hvor studentene blir spurt om undervisning og veiledning, studie- og læringsmiljø og læringsutbytte, samt engasjement, studieinnsats og motivasjon. Tallene for 2023 viser at den generelle tilfredsheten ved UiT har gått opp fra 3,8 til 3,9, mens den mest positive utviklingen har kommet innenfor arbeidslivstilknytning. Denne indikatoren har fått en skår på 3,1, som er en oppgang på 0,2 fra 2022.

 –  Det er stas å se at våre studenter vurderer tilknytningen til arbeidslivet sterkere enn tidligere. De aller fleste programmer ved UiT har ordninger for dette enten gjennom praksis, gjesteforelesere, oppgavesamarbeid eller lignende, og det har vært jobbet systematisk med dette gjennom flere år, sier prorektor utdanning Kathrine Tveiterås.

Kontinuerlig utviklingsarbeid på arkeologi

Bachelorstudiet i arkeologi ved UiT Tromsø er det studieprogrammet som skårer høyest på indikatoren Tilknytning til arbeidslivet. Skåren ble på hele 4,3, mens det nasjonale snittet ligger på 3,2. Johan Eilertsen Arntzen, studieprogramleder for arkeologi på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, er ikke overrasket over det gode resultatet. 

–  Vi har generelt veldig mange fornøyde studenter på vår bachelor. Grunnen til at vi gjør det så bra på arbeidslivstilknytning handler om et kontinuerlig utviklingsarbeid, sier Arntzen. 

Han forteller at bachelorprogrammet deres ble lagt om i 2016-17, slik at det ble mer praktisk rettet og arbeidslivrelevant. Studentene deres får dra i felt allerede i løpet av første studieår. De er med på utgravninger og får praktiske kurs i etterarbeid, dokumentasjon, laboratoriearbeid og digitale metoder.

–  De kommer tidlig i kontakt med arkeologiens praktiske og yrkesmessige dimensjon hos oss. Vi har et eget emne hvor vi sender studentene til Lofotr Vikingmuseum, hvor de kan lære seg å jobbe med formidling. I fjor begynte vi også med et emne hvor studentene konkret skal lære å omsette kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg i studiet til jobb.

Praktisk og klassisk

Arntzen vektlegger også bachelorstudiet i arkeologi sin sterke kobling til yrkesfeltet i form av kontinuerlig dialog, samarbeid om praksisemner og gjesteforelesninger fra ulike aktører innen kulturminnevernet.

–  Faget vårt er et klassisk disiplinfag, som også har profesjonsfaglige trekk. Vi er veldig stolt over vår bachelor, understreker Arntzen.

Harstad-studentene ønsker mer næringslivskontakt

Studieprogrammet som fikk høyeste økningen fra 2022 til 2023 i forbindelse med arbeidslivstilknytning, ble Bachelor i økonomi og administrasjon på Handelshøgskolen, UiT Harstad. De nyeste tallene viser en skår på 3,63, mens året før landet de på 2,02. En oppgang på 1,61 altså på ett studieår. 

–  Våre studenter har i tillegg et stort ønske om mer næringslivskontakt. Dette er viktig, både for å avklare bedriftenes ulike behov, slik at studentene våre får en mulighet til å bygge nettverk og får litt praktisk tilnærming til næringslivet, sier Ivar Iversen, næringslivskontakt ved UiT Harstad. 

Samarbeider med lokale bedrifter

Jørgen Breivik, assisterende instituttleder på Handelshøgskolen ved UiT Harstad, forteller at de samarbeider tett med lokale bedrifter, blant annet i forhold til besøk, foredrag og oppgaveskriving. Bedrifter har presentert seg selv i forbindelse med ledige trainee-stillinger. Flere av deres fagansatte bruker sine nettverk i næringslivet for å skape «aktivitet» for studentene.

–  Høsten 2023 startet vi opp et mentorprogram for tredjeårs studentene her i Harstad. Programmet har for tiden fire studenter som har hver sin mentor i ulike bedrifter. Tilbakemeldinger fra disse studentene er udelt positive. De har fått et godt utbytte av dette så langt, og håper dette blir et tilbud som fortsetter, forteller Breivik.

Per i dag har bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i Harstad 113 studenter fordelt på tre år.

Jobber mer ved studiene

Studiebarometeret 2023 viser også at studentene ved UiT jobber enda mer ved siden av studiene. Høye levekostnader blir ofte pekt på som en grunn til at studentene ser seg nødt til å gjøre dette. Tallene på dette fenomenet har stabilisert seg på nasjonalt nivå, men ikke ved UiT.

–  Vi har en høy andel av programmer som er tilrettelagt for å kunne kombinere med jobb, dette kan være en del av forklaringen på hvorfor snittet er høyere enn landsgjennomsnittet. Kombinasjon av jobb og studier kan gi god læring, det kommer jo an på hvilket fagområde og hvilken jobb det er snakk om. Og så er det uansett viktig at totaliteten av jobb og studier er levelig for den enkelte, sier Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved UiT.  

Nesten alle norske universitetet og høyskoler deltar i spørreundersøkelsen, og cirka 1800 studieprogram inngår totalt i Studiebarometeret, som har blitt gjennomført siden 2012.