Vil overvåke 34 risikohavner for fremmede arter

– Fremmede arter er en stor trussel mot naturmangfoldet, og det er avgjørende å oppdage og bekjempe de så tidlig som mulig. En overvåking av fremmede arter i de mest utsatte havnene vil være et viktig bidrag for at Norge skal nå målet i FNs naturavtale om å redusere skaden fra fremmede arter med minst 50 prosent innen 2030, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Den største risikoen for spredning av fremmede marine arter er ved at de fester seg på skroget til skip, og blir med skipet videre til nye havner. Havnespy er en av flere fremmede høyrisiko-arter som trolig er kommet til Norge med skip fra utlandet. Frykten er at artene skal spre seg, og ta over leveområdene til andre arter som hører hjemme her.

Fant 33 fremmede arter

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Havforskningsinstituttet testet ulike metoder for å oppdage fremmede arter tidlig i havnene Egersund, Stavanger og Tananger som får besøk av mange utenlandske skip. Den enkeltmetoden som ga flest funn av både fremmede og lokale arter, med treff på flere tusen arter totalt, var DNA-analyser av vannprøver.

– Det er utrolig at vi kan fange opp så mye i miljø-DNA-analyser av vannprøver. De ga gode indikasjoner på forekomsten av fremmede arter, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet.

Samtidig viser rapporten fra Havforskningsinstituttet at det var noen fremmede arter man fant med mer tradisjonelle metoder, som ikke miljø-DNA-prøvene fanget opp.

– Til sammen identifiserte vi 33 fremmede arter. Av disse var sju nye dørstokkarter som ikke er etablert i Norge fra før, og disse fant vi flere steder, sier Husa.

Dørstokkarter er arter som ikke hører hjemme i Norge, men som sannsynligvis vil etablere seg i naturen vår på sikt. Dørstokkartene ble funnet flere steder, og det er derfor grunn til å tro at de allerede har etablert seg i Norge.

– Treffsikre og kostnadseffektive metoder

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å levere forslag til overvåking av fremmede marine organismer. På bakgrunn av rapporten fra Havforskningsinstituttet har Miljødirektoratet nå sendt en slik anbefaling til departementet. Direktoratet anbefaler å overvåke spesielt utsatte havner langs hele norskekysten, og å kombinere etablerte metoder og DNA-metoder. Overvåkingen er beregnet å koste rundt 5 millioner kroner årlig. Anbefalingen ligger nå til behandling hos departementet.

– Med arbeidet og rapportene fra Havforskningsinstituttet har vi nå fått gode, treffsikre og kostnadseffektive metoder for å kunne oppdage nye fremmede og skadelige marine arter langs kysten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Vil overvåke fra sør til Svalbard

Havnene Miljødirektoratet foreslår å overvåke er plukket ut på bakgrunn av en risikoanalyse Havforskningsinstituttet gjorde i 2021. Alle havnene har minst 100 utenlandske skipsanløp i året, med unntak av to havner på Svalbard som er med på grunn av områdets sårbarhet.

– Det hardføre klimaet på Svalbard har så langt gitt begrensede levevilkår for fremmede arter. Men siden klimaendringene vil øke faren for at slike arter kan få fotfeste og spre seg til Svalbard og i de arktiske havområdene, har vi foreslått å ta med havnene i Longyearbyen og Ny Ålesund i overvåkingen av fremmede arter, sier Hambro.

Her er de 34 havnene Miljødirektoratet foreslår å overvåke: Fredrikstad, Oslo, Rafnes, Porsgrunn, Tananger, Haugesund, Mongstad, Drammen, Moss, Kragerø, Brevik, Larvik, Slagen, Horten, Kristiansand, Husøy (Karmøy), Kårstø, Breiviken, Stavanger, Egersund, Jøssingfjord, Sture, Bergen, Odda, Florø, Måløy, Ålesund, Elnesvågen, Averøya, Mo i Rana, Glomfjord, Narvik, Longyearbyen og Ny Ålesund.