Vestlandet motstrøms: Typiske vestlandsnæringer klarer seg best

Vestlandsindeksen for fjorårets tre siste måneder viser fallende aktivitet og etterspørsel for bedriftene på Vestlandet. Likevel er det gylne tider for Larsnes mekaniske verft.  

– Vi ser lyst på framtiden, med fulle ordrebøker ut 2024, forteller daglig leder Jarle Gunnarstein.  

De siste årene har verftet investert for flere hundre millioner. Det er blitt mer kaiplass og en overbygd tørrdokk som er hele 126 meter lang og 24 meter bred. Det gir mulighet til å betjene blant annet majoritetseier Rosteins aller største fartøy, samt mange nye kunder som har meldt sin ankomst.  

– Slik verden ser ut nå, så er Vestlandet litt mot-syklus, og bedriftene på Vestlandet forventer at økonomien vil utvikle seg mindre negativt de neste månedene enn for eksempel på Østlandet. Pilene peker rett og slett litt mindre ned her, noe vi kan takke de typiske vestlandsnæringene for. 

Det sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Margunn Minne.  

Vestlandsnæringene holder skipet flytende  

Vestlandsindeksen viser nemlig at de mest typiske vestlandsbransjene klarer seg bedre enn mange andre bransjer. Næringer med høy eksportandel, bedrifter innenfor olje- og gassindustrien og virksomheter innen maritim sektor går fortsatt bra, og særlig i Møre og Romsdal er optimismen større enn ellers på Vestlandet.  

Larsnes er administrasjonssenter i Sande kommune i Møre og Romsdal, like i nærheten av Fosnavåg og Ulsteinvik. Selskapet har 72 fast ansatte, men i hektiske perioder kan det være mer enn 240 i sving på anlegget. Dermed er verftet den klare hjørnesteinsbedriften og en populær arbeidsplass i det lille tettstedet med ca. 650 innbyggere. 

Det store løftet kom i 2014, da et av de største brønnbåtrederiene i Norge, Rostein, overtok aksjemajoriteten i selskapet, noe som har gitt Larsnes en strøm av byggeoppdrag. 

–  Det Larsnes mekaniske verft gjør viser at det er fullt mulig å satse på små steder! Den nye tørrdokken vil gi mer effektive arbeidsforhold for de ansatte selv med store skip, og anlegget vil bidra til topp kvalitet på arbeidet, noe som tiltrekker seg oppdrag. Det strategiske eierskapet fra Rostein har åpenbart stor betydning, og satsningen på et lite sted som Larsnes er imponerende og viktig sier Minne.

Fortsatt lavkonjunktur  

De gode tidene på Larsnes står i kontrast til den samlede utviklingen for Vestlandsindeksen, som viser at resultatene for bedriftene på Vestlandet fikk seg en knekk i slutten av året. Også forventningene faller.  

– Forventningene ligger nå åtte poeng under det historiske gjennomsnittet, noe som er svært lavt. Det er ingen tvil om at vi er inne i en lavkonjunktur, sier Remy Atle Bilsback, kundemegler valuta og renter i Sparebanken Vest. 

Larsnes er administrasjonssenter i Sande kommune i Møre og Romsdal, like i nærheten av Fosnavåg og Ulsteinvik. Selskapet har 72 fast ansatte, men i hektiske perioder kan det være mer enn 240 i sving på anlegget. Dermed er verftet den klare hjørnesteinsbedriften og en populær arbeidsplass i det lille tettstedet med ca. 650 innbyggere. 

Det store løftet kom i 2014, da et av de største brønnbåtrederiene i Norge, Rostein, overtok aksjemajoriteten i selskapet, noe som har gitt Larsnes en strøm av byggeoppdrag. 

–  Det Larsnes mekaniske verft gjør viser at det er fullt mulig å satse på små steder! Den nye tørrdokken vil gi mer effektive arbeidsforhold for de ansatte selv med store skip, og anlegget vil bidra til topp kvalitet på arbeidet, noe som tiltrekker seg oppdrag. Det strategiske eierskapet fra Rostein har åpenbart stor betydning, og satsningen på et lite sted som Larsnes er imponerende og viktig sier Minne.

Resultatindeksen faller til 55,9 og forventningsindeksen til 55, og begge havner dermed på det laveste nivået i 2023. Det er bygningsbransjen som får hardest medfart. Renteoppgangen slår direkte inn i aktiviteten for byggeprosjekter. Salget av nye boliger er svakt, og igangsetting av boligprosjekter er på historisk lavt nivå.  

De store gjør det best 

Men der er også lyspunkter. Selv om både forventningene til etterspørsel, lønnsomhet og investeringer faller for Vestlandsindeksen samlet, så holder forventningen til sysselsetting seg stabil, noe som tyder på at bedriftene holder på arbeidskraften i påvente av bedre tider. 

Vestlandsindeksen viser også at større bedrifter med mer enn 50 millioner kroner i omsetning gjør det bedre enn de mindre bedriftene. Spørsmålet er om aktiviteten i disse selskapene, sammen med bra aktivitet i maritim næring, selskaper tilknyttet olje- og gassnæringen og bedrifter med høy eksportandel, blir høy nok til å holde sysselsettingen oppe fremover. 

– Vi skal huske at det er bedriftene selv som svarer her. De kjenner på pulsen at resultatene og forventningen ikke er positive. Samtidig viser det totale bildet at prisveksten er på vei ned mot Norges Banks mål i løpet av 2024. Da vil rentekutt bli aktuelt, og det er nok det den samlede økonomien trenger, forklarer Bilsback.  

Hovedtrekk fra Vestlandsindeksen Q4 2023:  

• Resultatene går ned i fjerde kvartal. Det gjør også forventningene til resultat og etterspørsel. 
• Bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane har de laveste forventningene. I gamle Sogn og Fjordane fylke er indeksen historisk lav. 
• Det positive unntaket er bedrifter i Møre og Romsdal som har en stor andel bedrifter innen maritime næringer. 
• Større bedrifter, maritim næring og bedrifter som er tilknyttet olje og gassnæringen gjør det bra. Det gjør også bedrifter som har høy eksportandel. 
• Sysselsettingen holder seg oppe. Folk mister ikke jobben i stor stil, så de fleste klarer fortsatt å betjene forpliktelsene sine. 
• Innen bygg og anlegg er forventningene lavere enn de var under pandemien. 
• Bedrifter med høy andel knyttet til maritim næring oppnår gode resultater og har høyere forventninger.  For alle med lav eller ingen andel i maritim faller resultater og forventninger.  
• Skipsverft, konstruksjon, utenriksfart, oppdrett og fiske, og underleverandører til disse, gjør det bedre enn andre. Spesielt de som har høy andel eksport.  
• Investeringstakten i Nordsjøen har holdt seg oppe de seneste årene og forentes å stige i 2024. Bedrifter med høy andel av aktiviteten knyttet til olje og gass viser seg mer motstandsdyktige enn andre og har positive forventninger godt over historisk gjennomsnitt. Sysselsettingen for de samme forventes å øke.