I månedens siste timer var ekstremværet “Ingunn” på vei inn mot deler av Trøndelag og Nordland. Stormsenteret brakte med seg sterk vind og natt til 1. februar ble det målt ny norgesrekord for middelvind på Kvaløyfjellet på 54,4 m/s. 

Sterke stormer og kraftigere vindkast kan være påvirket av klimaendringer. 

– Hvordan vind blir påvirket av klimaendringene forskes det på. Foreløpige resultater antyder at gjennomsnittsvinden ikke vil øke, men de kraftigste vindene kan bli sterkere. Det betyr at stormene kan bli sterkere i framtiden, sier Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Snøkaos i Sør-Norge 

I starten av januar rammet et kraftig snøvær Sør-Norge og ga store samfunnsmessige konsekvenser. Årsaken er at snøfallet traff lenger sør enn normalt. 

– Snøen kommer som regel litt lenger nord. I januar kom det kraftige snøfallet lenger sør og traff befolkningstette områder, det fikk store konsekvenser, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Mange steder på Østlandet og Sørlandet fikk to –tre ganger de normale snømengdene. Vi må tilbake til 2014 for å finne en mer snørik januar. 

For første gang inkluderer Meteorologisk institutt snøforhold i månedsrapporten. Den viser at store områder i sørlige strøk østafjells hadde mye snø ved månedsslutt. 

– Ti stasjoner med mer enn 15 års drift har ny rekord for snødybde i januar. Risør brannstasjon har for eksempel fått 120 cm snø, gammel rekord er 85 cm og er fra 2014, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Les mer om snøforholdene og rekorder i januar i månedsrapporten.

Kald start, men uten klimaendringene ville det vært kaldere

Januar endte 2,2 grader under normalen. De største avvikene er 5-6 grader under normalen på værstasjoner i Østfold, Akershus, Buskerud og Agder.

– Måneden lå lenge an til å bli blant de rundt 20 kaldeste januar-månedene vi har registrert, men den milde avslutningen gjorde at måneden til slutt ble den 41. kaldeste i en måleserie som går tilbake til 1901, sier Mamen. 

Se animasjon av temperaturavvik i januar via vedlangt lenke (nedlastbar). 

Siden oktober 2023 har det vært unormalt kaldt og vi må tilbake til 2002 for å finne en like lang, sammenhengende kuldeperiode. En ny studie som så på kuldeperioden i januar, viser at det ville vært kaldere uten global oppvarming. 

– En tilsvarende kuldeperiode ville vært 4 grader kaldere i en verden uten menneskeskapte klimaendringer, sier Karianne Ødemark. 

Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og den eneste norske deltakerne i studien som er ledet av World Weather Attribution. Funnene fra studien viser blant annet at kuldeperioder, slik som den vi hadde i januar, er fem ganger mindre sannsynlig på grunn av global oppvarming. 

Les hele saken: Klimaendringene gjør ekstrem kulde mye mindre sannsynlig 

Lufttemperatur

Måneden startet kaldt med en rekke rekorder for minimumstemperatur, blant annet fylkesrekorder for Oslo og Vestfold. Den 29. ga fønvind rekordhøye temperaturer fra Møre og Romsdal til Troms.

Se rekordtabellene bakerst i rapporten. 

De varmeste stasjonene var

• Svinøy fyr (Herøy, Møre og Romsdal) 3,7 grader (0,8 grader under normalen) 
• Ona II (Ålesund, Møre og Romsdal) 3,5 grader (0,4 grader under normalen) 
• Ytterøyane fyr (Kinn, Vestland) 3,4 grader (0,8 grader under normalen)

De kaldeste stasjonene var 

• Karasjok – Markannjarga (Finnmark) -18,9 grader (4,3 grader under normalen) 
• Kautokeino (Finnmark) -17,6 grader (3,5 grader under normalen) 
• Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) -16,8 grader (3,2 grader under normalen) 

Høyeste maksimumstemperatur var 18,7 grader, som ble registrert den 29. i Tafjord (Fjord, Møre og Romsdal).

Nedbør 

I Sør-Norge varierte klassifikasjonen fra «Svært tørt» i nordlige områder østafjells, til «Vått» i sørlige områder, og var hovedsakelig «Normal – tørr» ellers. I Nord-Norge var januar «Svært våt» på Finnmarksvidda og «Svært tørr» på kysten av Øst-Finnmark, ellers for det meste «Normal». Nedbøren for hele landet sett under ett endte på normalen.

De våteste stasjonene var 

• Kvitfossen i Vågan (Nordland) 529,2 mm (74 prosent mer nedbør enn normalt) 
• Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 397,4 mm (6 prosent mer nedbør enn normalt) 
• Lurøy (Nordland) 389,0 mm (35 prosent mer nedbør enn normalt) 

Gjennomsnittet av største månedsnedbør i januar i normalperioden 1991-2020 er 528 mm.

De tørreste stasjonene var 

• Otta – Skansen (Sel, Innlandet) 4,4 mm (ingen normal ennå)
• Blanktjernmoen i Kvikne (Tynset, Innlandet) 5,3 mm (82 prosent mindre nedbør enn normalt) 
• Folldal – Fredheim (Innlandet) 10,4 mm (53 prosent mindre nedbør enn normalt) 

Høyeste døgnnedbør var 103,9 mm, og ble registrert den 29. på Kvitfossen i Vågan (Nordland). Gjennomsnittet av største døgnnedbør i januar i normalperioden 1991-2020 er 109 mm.