Flere rekordbeslag i 2023

Aldri før har Tolletaten beslaglagt mer kokain enn i 2023. Hele 2,3 tonn ble beslaglagt i året som var. 

Det er mer enn det Tolletaten har beslaglagt de siste 10 årene til sammen.  

–  Kokaininnførsel representer en stor og økende trussel. Det produseres enorme mengder kokain, særlig i Sør-Amerika. Vi ser at smuglerne utnytter legale transportmetoder til å frakte kokain, særlig gjennom smugling i ulike transportcontainere via sjøveien, forklarer tolldirektør Øystein Børmer. 

De største kokainbeslagene ble gjort på lageret hos en norsk grossist, i container på Oslo Havn og under vannlinjen på et skip på Husnes på Vestlandet. 

Mye av kokainen fraktes med skip til Europa og derfra til Norge. I tillegg smugles det også kokain direkte til havner i Norge fra belastede havner i Sør-Amerika.  

–  Dette er et modus vi har overvåket over tid. Og beslaget på Husnes i fjor, bekrefter at denne modusen benyttes, forklarer Børmer. 

Også resten av Europa opplever en kraftig økning i beslag av store mengder narkotika. EU har derfor lansert en ny strategi for bekjempelse av narkotikasmugling for sine medlemsland. Blant tiltakene har EU øremerket 200 millioner euro, som blant annet skal gå til å styrke tollkontrollen i de europeiske havnene.  

–  Denne utviklingen følger vi nøye i Tolletaten. Vi ser at de kriminelle nettverkene som står bak smuglingen, er innovative, risikovillige og tilpasningsdyktige. Dette er en utfordrende utvikling for Tolletaten. I Norge må vi være oppmerksomme på hva våre naboland gjør for å motvirke utviklingen, og følge opp for å forsøke å hindre at Norge blir smutthullet for narkotikasmugling inn til Europa, sier Børmer. 

Bruker post- og kurersendinger som smuglermetode 

Tolletaten har også beslaglagt nærmere to tonn hasj og marihuana. 

Selv om sammenlagt mengde er på samme nivå som året før, har det vært en kraftig økning i mengde marihuana-beslag i post- og kurersendinger. I 2023 var beslaglagt mengde på over 100 kg, noe som er over dobbelt så mye som i 2022.  

Fram til 2019 beslagla Tolletaten sjelden over 7 kg cannabis i post- og kureresendinger. I 2020 ble det tatt 25 kg, og mengden har doblet seg årlig siden 2021. 

– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad også benytter seg av post- og kurersendinger som smuglermetode. Antall varer som sendes i post øker for hvert år. Dette gjør kontrollen svært krevende for Tolletaten. Likevel har vi avdekket mer cannabis i post- og kurersendinger i 2023 enn vi noen gang har gjort, sier Børmer. 

Flesteparten av beslagene kommer sendt fra USA og Canada. Cannabis er legalisert i Canada og i mange delstater i USA. I land hvor cannabis er lovlig, er tilgangen høy, prisene lave og det er lav eller ingen risiko i avsenderlandet. 

–  Mange av cannabisbeslagene i post- og kurerstrømmen er så store at vi antar det er ment for videresalg. Dette indikerer at mer organiserte kriminelle nå utnytter smugling i post- og kurersendingene. Det kan skyldes at smuglerne vurderer dette som en smuglingsform med lav risiko for å bli tatt, fortsetter Børmer.  

Flere beslag av livsfarlige stoffer 

I 2023 har Tolletaten hatt til sammen syv beslag av nitazener, en type syntetiske opioider som kan være vesentlig sterkere enn fentanyl og opptil 1000 ganger mer potent enn morfin. Stoffene utgjør derfor en stor risiko for overdose og overdosedødsfall, og er allerede knyttet til flere slike hendelser i Norge.

– Utviklingen er skremmende, ikke minst fordi disse stoffene er livsfarlige. Her mener jeg det ville være best om vi styrket vår evne til å stanse mest mulig i grensekontrollen, før disse produktene kan komme inn i landet, ut på markedet og i verste fall føre til flere dødsfall, sier tolldirektøren. 

Til sammenlikning gjorde Tolletaten kun fem beslag av dette i tidsperioden 2020-2022. De fleste beslagene har vært foretatt i postsendinger.  

Antall knivbeslag fortsetter å øke 

Antall beslaglagte voldsprodukter fortsetter også å øke. I 2022 kunne Tolletaten melde om en dobling av antall beslaglagte voldsprodukter sammenliknet med året før. I 2023 har beslagstallet økt ytterligere med nesten 40 prosent.   

–  I år har vi beslaglagt 1288 stykk voldprodukter. Det er 3 hver dag. I all hovedsak er det kniver regulert av våpenforskriften som beslaglegges, men Tolletaten gjør også beslag av andre regulerte voldsprodukter som batonger, slåsshansker, pepperspray og liknende, sier Børmer.

Rekordbeslag av falske merkevarer  

Utviklingen viser økende antall beslag av piratkopierte varer både i 2022 og 2023, og mengden har også økt formidabelt fra 2022 til 2023.  

I 2023 ble det beslaglagt rundt 189 700 varer. Til sammenlikning har Tolletaten, siden 2014, aldri beslaglagt mer enn 69 000 varer årlig. Den store økningen i 2023 henger delvis sammen med flere beslag av falske Swims-sko i containere.  

Det første beslaget utgjorde til sammen over 130 000 falske par Swims-sko, og er trolig det største beslaget av falske merkevarer som er gjort i Norge noensinne.  

–  Varemerkeforfalskning og piratvirksomhet kan kanskje virke uskyldig for mange, men dette representerer en betydelig samfunnstrussel. Piratkopier kan inneholde skadelige stoffer, ha svært lav kvalitet og finansierer organisert kriminalitet, som menneskehandel, narkotika, hvitvasking og ulovlig våpenhandel, sier tolldirektøren. 

Se hele beslagsstatistikken for 2023  HER

Last ned bilde- og videomaterialet HER