Klimaendringene gjør ekstrem kulde mye mindre sannsynlig
31.1.2024 15:00:00 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding
En fersk internasjonal studie har for første gang i Norge undersøkt om kuldebølgen i januar skyldes klimaendringer.

– De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt kalde temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært 4 grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert, sier Karianne Ødemark.
Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og den eneste norske deltakerne i studien som er ledet av World Weather Attribution.
Kaldest i Sverige
I begynnelsen av januar førte en arktisk luftstrøm sammen med klarvær til at temperaturene stupte i Nord-Europa. Den 5. januar registrerte Vittangi i Sverige -44,6 grader, den laveste temperaturen registrert i Finland, Sverige og Norge i det 21. århundre.
En dag senere målte Bjørnholt i Oslo -31,1 grader, den laveste temperaturen som er målt i måleserien som går tilbake til 2007.
Kuldebølger omtrent hvert femtende år
– En analyse av historiske data viser at i dagens klima, med 1,2 graders oppvarming, kan lignende fem-dagers kuldebølger fortsatt forventes omtrent en gang hvert femtende år, forklarer Karianne.
Fem-dagers kuldebølgen i januar var ikke ekstrem i historisk forstand, og området som ble undersøkt rangeres som den 12. kaldeste siden 1950 (se figur).
– På den andre siden vil ekstremt kalde enkeltdager, med temperaturer under -30 grader, forekomme omtrent en gang hvert to-hundrede år i Oslo, sier hun.
Ville vært fire grader kaldere
Ved å kombinere værobservasjoner og ulike klimamodeller fant forskerne ut at både fem-dagers kuldebølger og ekstremt kalde enkeltdager ville vært omtrent 4 grader kaldere i en verden uten menneskeskapte klimaendringer.
Klimaendringene gjør begge hendelsene mye mindre hyppige, med fem-dagers kuldebølge fem ganger mindre sannsynlig – og ekstremt kalde enkeltdager tolv ganger mindre sannsynlig.
– Hvis den globale temperaturøkningen når 2 grader, vil lignende fem-dagers kuldebølger bli ytterligere 2,5 grader varmere, mens lignende kalde enkeltdager vil bli ytterligere 2 grader varmere, forklarer Ødemark.
Samfunnsmessige betydning
Selv om landene i Nord-Europa er vant til ekstrem kulde, understreker forskerne i studien at kuldebølgen likevel hadde betydelige samfunnsmessige konsekvenser, særlig for bostedsløse eller mennesker som strever med å betale strømregningen.
– Norge kan fortsatt oppleve temperaturer under -30 grader i framtiden. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig beredskap for ekstreme kuldebølger, slik vi så et eksempel på her i Oslo mens det sto på som verst, der bostedsløse fikk oppholde seg innendørs på Sentralbanestasjonen, sier Ødemark.
Bredt europeisk samarbeid
Studien ble utført av 19 forskere som en del av World Weather Attribution-gruppen, inkludert forskere fra universiteter og meteorologiske byråer i Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. Metoden som ble brukt er en type “rask attbribusjonsstudie” som analyserer spesielle hendelser på en mer effektiv måte slik at vi kan håndtere situasjoner ved å identifisere de ansvarlige aktørene tidlig.
Nøkkelord
Kontakter
Karianne ØdemarkKlimaforsker, Meteorologisk institutt
Tel:932 90 007karianneo@met.noKristin Rosnes HolteSenior kommunikasjonsrådgiverKommunikasjonsavdelingen
Tel:99548641kristinh@met.noBilder

Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal2.9.2026 14:14:12 CEST | Pressemelding
Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.
Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding
Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom