Klimaendringene gjør ekstrem kulde mye mindre sannsynlig

– De menneskeskapte klimaendringene gjør ekstremt kalde temperaturer mye mindre sannsynlig i fremtiden. Og uten klimaendringer ville det vært 4 grader kaldere enn de temperaturene som ble registrert, sier Karianne Ødemark.

Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, og den eneste norske deltakerne i studien som er ledet av World Weather Attribution.

Kaldest i Sverige

I begynnelsen av januar førte en arktisk luftstrøm sammen med klarvær til at temperaturene stupte i Nord-Europa. Den 5. januar registrerte Vittangi i Sverige -44,6 grader, den laveste temperaturen registrert i Finland, Sverige og Norge i det 21. århundre. 

En dag senere målte Bjørnholt i Oslo -31,1 grader, den laveste temperaturen som er målt i måleserien som går tilbake til 2007. 

Kuldebølger omtrent hvert femtende år 

– En analyse av historiske data viser at i dagens klima, med 1,2 graders oppvarming, kan lignende fem-dagers kuldebølger fortsatt forventes omtrent en gang hvert femtende år, forklarer Karianne.

Fem-dagers kuldebølgen i januar var ikke ekstrem i historisk forstand, og området som ble undersøkt rangeres som den 12. kaldeste siden 1950 (se figur). 

– På den andre siden vil ekstremt kalde enkeltdager, med temperaturer under -30 grader, forekomme omtrent en gang hvert to-hundrede år i Oslo, sier hun.

Ville vært fire grader kaldere

Ved å kombinere værobservasjoner og ulike klimamodeller fant forskerne ut at både fem-dagers kuldebølger og ekstremt kalde enkeltdager ville vært omtrent 4 grader kaldere i en verden uten menneskeskapte klimaendringer. 

Klimaendringene gjør begge hendelsene mye mindre hyppige, med fem-dagers kuldebølge fem ganger mindre sannsynlig – og ekstremt kalde enkeltdager tolv ganger mindre sannsynlig.

– Hvis den globale temperaturøkningen når 2 grader, vil lignende fem-dagers kuldebølger bli ytterligere 2,5 grader varmere, mens lignende kalde enkeltdager vil bli ytterligere 2 grader varmere, forklarer Ødemark. 

Samfunnsmessige betydning

Selv om landene i Nord-Europa er vant til ekstrem kulde, understreker forskerne i studien at kuldebølgen likevel hadde betydelige samfunnsmessige konsekvenser, særlig for bostedsløse eller mennesker som strever med å betale strømregningen.

– Norge kan fortsatt oppleve temperaturer under -30 grader i framtiden. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig beredskap for ekstreme kuldebølger, slik vi så et eksempel på her i Oslo mens det sto på som verst, der bostedsløse fikk oppholde seg innendørs på Sentralbanestasjonen, sier Ødemark.

Bredt europeisk samarbeid

Studien ble utført av 19 forskere som en del av World Weather Attribution-gruppen, inkludert forskere fra universiteter og meteorologiske byråer i Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. Metoden som ble brukt er en type “rask attbribusjonsstudie” som analyserer spesielle hendelser på en mer effektiv måte slik at vi kan håndtere situasjoner ved å identifisere de ansvarlige aktørene tidlig.

Her kan du lese hele rapporten