Toppsesong for jobbskifte

Vi kan forvente at dyrtid vil påvirke folks beslutninger om jobb i større grad. 2023 ble året hvor Norges Bank vedtok rentehevinger på løpende bånd. Køene til matsentralen er lange, og prisnivået er høyt. Folks økonomiske bekymringer er større enn på lenge. Det er derfor ikke overraskende at svært mange besøkte jobbportalene i januar. 

Økte priser har ført til et stemningsskifte i arbeidsmarkedet, og man skulle kanskje tro at folk i større grad sitter stille når det er økonomisk usikre tider. Det er ikke vår erfaring. Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, og det er flere ledige jobber enn noensinne. I tillegg vet vi at de som er engstelige for å miste jobben, ikke sitter stille, de blir aktive jobbsøkere. Vår siste undersøkelse, Randstad Workmonitor, viser at nesten halvparten av arbeidstakerne nå er usikker på egen jobbsikkerhet. Dette vil vi nok merke at gir økt mobilitet utover i året. 

Et nokså robust arbeidsmarked i dyrtid

Arbeidsmarkedet i Norge står sterkt, selv i møte med Norges Banks betydelige renteoppgang. NAVs ledighetstall for siste del av 2023 viser en liten økning i bruttoledigheten, men nivået forblir i det store og hele lavt sammenlignet med tiden før pandemien. Selv i bygg- og anleggssektoren, som er hardt rammet av konjunktursvingninger, viser tallene en motstandsdyktighet. Det er fortsatt lav arbeidsledighet her, og folk får jobb. Denne optimismen avspeiles også at flere bedrifter etableres enn de nedlegges her til lands, som er en positiv indikator for økonomisk omstilling.

Ledere som tror rekrutteringsjobben blir enklere i 2024 tar nok feil. Flinke folk er dyre, og i 2023 så vi at lønnskravene fra jobbsøkerne var høye, selv om kompetansen og erfaringen ikke matchet kravene til stillingene. Arbeidsgiverne må betale det kompetansen koster, men samtidig passe seg for å ikke gi for mye. Våre undersøkelser viser også at arbeidstakerne som er mest fokusert på lønn er de som er minst lojale. Tallene viser at det er denne gruppen som skifter jobb fortest. 

Arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter er fortsatt viktigst

Det er viktig å stå fram som en attraktiv arbeidsgiver. Og det trenger ikke å være så vanskelig. Dyrtid, nedbemanninger og konkurser har nemlig ikke rokket ved det faktum at et godt arbeidsmiljø er viktigst for norske arbeidstakere. Selv med høye priser og rente, bryr norske arbeidstakere seg aller mest om et godt arbeidsmiljø. God ledelse, opplæring, kompetanseheving og jobbsikkerhet er også viktig. 

Investeringer i ansattes trivsel og opplæring kan være en måte å styre unna for høye lønnsutgifter. Ledere må gå inn for å tilby bedre ordninger foruten lønn, samt vektlegge kompetanseheving, for eksempel innen kunstig intelligens som det er stor etterspørsel etter. Selv om dette er en tilnærming som krever tid og krefter, er den verdt strevet. Trives dyktige ansatte på arbeidsplassen, vil de nemlig i større grad bli værende. Og når andre kloke hoder merker seg at dyktige folk trives på en arbeidsplass, ønsker de å jobbe der selv. Flinke folk vil nemlig jobbe med andre flinke folk. 

Det trengs to for å danse tango

I en tid der hvor høye priser og økonomiske begrensninger preger folks liv, er jobbskiftet blitt en argentinsk dans mellom jobbsøkere og arbeidsgivere. For å mestre denne dansen, må begge parter reflektere over hva som virkelig betyr noe. Høy lønn er viktig, men et godt arbeidsmiljø og kompetansetiltak er investeringer som kan gi vel så høy avkastning i det lange løp. Så her gjelder det å legge en god plan for å utvikle, så vel som å rekruttere. Det blir trolig ikke enklere, selv i urolige tider.