Taksonomi eller transformasjon: Ja, takk, begge deler!

Utgangspunktet er kanskje enkelt: Det er lettere å nå taksonomikravene i et nybygg. Kriteriene er målbare, dokumenterbare og rapporterbare. Men er det nødvendigvis mer bærekraftig å bygge nytt enn å bevare og transformere eksisterende bygningsmasse? Da Aspelin Ramm inviterte ulike faggrupper til å dele sine perspektiver og ønsker, var målet å bidra til klarhet og samhandling i et uoversiktlig terreng som stadig er i endring. 

Fagfeltene må snakke sammen

– Nøkkelen er å åpne opp for samarbeid og diskusjoner utover hvert enkelt fagfelt. Derfor har vi samlet hele spennet fra antikvar og arkitekter til juss og finans, sa Maren Bjerkeng, direktør arkitektur og byutvikling i Aspelin Ramm. 

Kenneth Harstad fra Aspelin Ramm og Jonas Norsted fra arkitektkontoret Atelier Oslo innledet med å fortelle om transformasjonsprosjektet Pressens Hus, et prisbelønt prosjekt som har oppnådd energiklasse D, og som ikke ville «oppnådd taksonomien» slik den er i dag. Prosjektet eksemplifiserer således dilemmaet bransjen står overfor. 

Bevaring = sirkulærøkonomi = bærekraftig

Byantikvar Ellen Hole nølte ikke med å gjenta sitt mantra: «De mest bærekraftige byggene er de som allerede er bygd». Hun oppfordret til å se mulighetene til å få i pose og sekk.

– Kulturminner passer jo kjempegodt inn i mange av taksonomiens punkter. Og man kan komme langt med energitiltak i antikvariske bygg, selv om man ikke alltid når topp sertifisering. I tillegg er sirkularitet en innlysende positiv faktor. Kulturarv er sirkulærøkonomi i praksis, påpekte Hole.

Hun advarte mot å la seg skremme av strenge krav i møte med bevaring og transformasjon av eksisterende bygningsmasse.

– EU har jo aldri ment å implementere noe som kan skade kulturarven. EUs bygningsdirektiv ligger som en overbygning over taksonomien, og det legger til rette for at kulturarv kan unntas fra en del krav eller ikke møte like strenge krav. Så vit at mulighetene ligger der! Samtidig er bekymringen min at utviklerne ikke har lyst til, eller ikke får mulighet til å jobbe med kulturhistoriske eiendommer. Utfordringen er jo at det gjerne er de teknologitunge løsningene som gir rett på grønne lån, mens mer passive tiltak – som vi mener er vel så gode – ikke kvalifiserer til de samme løsningene. 

Banken vil finne ordninger

Byantikvarens bekymring ble delvis bekreftet fra bankens perspektiv. 

– Taksonomien er jo først og fremst egnet for rapportering, og hensikten er å vri aktiviteter og investeringer over til bærekraftige løsninger. Slik blir taksonomien en rettesnor for grønne produkter, sa Magnus Meland Røed fra DNBs «grønne team».

Samtidig er flesteparten av bankens utlånsbolk knyttet til eksisterende bygg.

– For å nå utslippsmålene våre knyttet til bygg, må byggene som allerede er der forbedres. Det vil få oss raskere på sporet mot «netto null» enn at det rives og bygges nytt. Det betyr at vi ikke ønsker å insentivere til at bygg rives eller at bygg blir stående uten finansiering. Derfor jobber vi nå for fullt med å finne virkemidler og tilnærminger på hvordan vi kan hjelpe kundene våre til å forbedre byggene, samtidig som det er et dilemma for oss at de representerer høyere risiko, uttalte DNBs representant.

Krav i konstant endring

Under den påfølgende paneldebatten kunne Erik Riddervold fra advokatfirmaet Selmer minne om at direktiver og terskler er dynamiske størrelser:

– Det virker som om bærekraftige bygg tidligere var noe arkitekter og miljørådgivere var opptatt av, mens det i dag er blitt et felt for juridisk og finansiell vurdering. Regelverket er i utvikling, og jeg tror ikke noen av oss kan ta for gitt hvordan det ser ut om et par år. Vi ser jo nå at de begynner å endre kriteriesettene allerede før man har begynt å rapportere. Kanskje vil vi få ulike kriterier for ulike kategorier, med ulike typer av vernede bygg? Jeg har tro på at også disse tingene vil finne sin løsning, sa Riddervold.

Tydeligere terskler – nå!

Daglig leder i interesseorganisasjonen Grønn byggallianse, Katharina Bramslev etterlyser klarere krav fra myndighetenes side, og at det haster. 

– Vi trenger en terskelverdier for de mest energieffektive byggene, og ikke bare energiklasse A-kravet, som er for strengt for eksisterende bygg, sa Bramslev.

I tillegg tok hun til orde for en revidert energimerkeforskrift, som innebærer at energikilder ikke lenger vektes likt. 

– I Norge i dag er det ekstra vanskelig å oppnå høy energiklasse hvis man har fjernvarme. Med endrede kriterier vil det bli enklere for bygg som ligger i storbyer med tilknytningsplikt å oppnå en høyere energiklasse, fremholdt hun.

Utlandet bringer ikke bare med seg begrensende rammeverk, snekret sammen av EUs byråkrater. Det finnes også inspirasjon for den som ser utover Norges grenser. 

– Andre land har gjerne andre håndverkstradisjoner, også når det kommer til å ta vare på bygg. Og land som på grunn av høyere energipriser har jobbet med energieffektivisering lenge, har ofte spennende løsninger. Derfor vil jeg oppfordre alle som jobber med eksisterende bygg, enten de er vernet eller ikke, til å undersøke løsninger som kanskje ikke er vanlige i Norge ennå.