Ukrainske flyktninger er fornøyde med mottakelsen i Norge

Rapporten besvarer flere viktige spørsmål om ukrainske flyktningers opplevelser rundt det å komme til Norge, og er en oppfølger av den første rapporten, som kom høsten 2022.  

Siden krigen i Ukraina brøt ut 24. februar 2022 har over 70 000 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Norge har hatt større ankomster enn våre naboland, og dette er en trend som særlig har gjort seg gjeldende fra sommeren 2023. Den nye rapporten gir et overblikk over hvem de ukrainske flyktningene er og hva slags bakgrunn de har. Andelen kvinner var høyest i begynnelsen av krigen, men har stabilisert seg på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Om lag halvparten av flyktningene som har svart på undersøkelsen bor i Norge sammen med sin ektefelle/partner og en tredjedel har barn under 18 år. 

-De ukrainske flyktningene oppgir tre hovedårsaker til at de velger Norge fremfor andre land. For det første er de opptatt av at de i Norge får oppfylt sine rettigheter til kollektiv beskyttelse og opphold. De oppgir også at de mener Norge er et bedre valg enn andre land fordi de får flere muligheter her. For det tredje oppgir mange at de har nettverk i Norge fra før. Mange peker også på introduksjonsprogrammet og gode muligheter til å lære seg norsk, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Libe Rieber-Mohn.  

Et stort flertall vil lære seg norsk 

64 prosent svarer at de deltar i introduksjonsprogrammet, 20 prosent har allerede fullført og seks prosent sier de planlegger å delta. 84 prosent ser seg selv som sysselsatte i framtiden hvis oppholdet i Norge blir langvarig. De fleste respondentene synes også det er viktigere å få seg en hvilken som helst jobb enn en jobb som er relevant for tidligere utdanning og kvalifikasjoner. 

-Det er forventet at ukrainere deltar i arbeidslivet og lærer seg språket slik at de raskt kan forsørge seg selv. Det er bra for den enkelte, og for samfunnet. Jeg er glad rapporten viser at ukrainerne ønsker det samme. Regjeringens mål har hele tiden vært å bidra til en trygg og god hverdag med rask overgang til jobb eller annen aktivitet. Det er også derfor vi har foreslått å spisse introduksjonsprogrammet, startet arbeidet med flere bransjerettede programmer og digital norskopplæring for nyankomne, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. 

Av det totale antallet ukrainske flyktninger som har kommet til Norge er det en relativt høy andel med høyere utdanning. 59 prosent av de som har fått opphold i Norge har fullført høyere utdanning fra hjemlandet. To tredjedeler av de som har ankommet er i arbeidsfør alder (18-65 år).  

Usikre på fremtiden 

Sammenliknet med i fjor, oppgir enda flere av flyktningene i dag at de tror krigen i Ukraina vil vare lenge. Over halvparten sier også at de er usikre på om de ønsker å returnere til Ukraina etter krigens slutt. Flere enn i fjor ønsker å bli i Norge - en av tre svarer dette i dag, mot en av fem i 2022 

Ukrainske flyktningene opplever utfordringer når det kommer til å få jobb i Norge. Svake norsk- og engelskkunnskaper er den viktigste årsaken. Kun 3 av 10 ukrainere som har svart på undersøkelsen behersker engelsk godt nok til å gjøre seg forstått.  

- Det gjøres nå endringer i introduksjonsprogrammet slik at større deler av dette skal være arbeidsrettet. Det vil bidra til å gjøre flyktningene bedre forberedt til å gå ut i det norske arbeidslivet. Jeg vil også oppfordre arbeidsgivere til å gi praksisplass og ansette ukrainske flyktninger og andre innvandrere. Det er helt nødvendig for at flere skal få en fot innenfor arbeidsmarkedet, sier Libe Rieber-Mohn.  

Bosetting i kommunene 

Ansatte i flyktningetjenesten bekrefter i undersøkelsen at mange kommuner nå opplever kapasitetsutfordringer knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Flyktningetjenesten i 23 prosent av kommunene svarer at de ikke har kapasitet til å bosette flere flyktninger. 74 prosent mener de kan ta imot noen, men ikke mange flere.  

- Kommunene har gjort en formidabel innsats med å bosette flyktninger gjennom de to siste årene. Ved inngangen til et nytt år er det viktig å holde trykket på bosettingen oppe samtidig som kommunene med støtte fra IMDi jobber med å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet. IMDi jobber også sammen med HK-dir for å lansere digital norskopplæring som vil gjøre det lettere for de som kommer å lære språket ved siden av arbeid og utdanning. Dette blir spennende å følge med på, sier Rieber-Mohn.  

Rapporten er utarbeidet av Oslo Met/NIBR på oppdrag av IMDi.