Ukrainske flyktninger er fornøyde med mottakelsen i Norge
Et stort flertall av de ukrainske flyktningene sier at de ønsker å lære seg norsk og skaffe seg jobb. Det viser en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Rapporten besvarer flere viktige spørsmål om ukrainske flyktningers opplevelser rundt det å komme til Norge, og er en oppfølger av den første rapporten, som kom høsten 2022.
Siden krigen i Ukraina brøt ut 24. februar 2022 har over 70 000 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Norge har hatt større ankomster enn våre naboland, og dette er en trend som særlig har gjort seg gjeldende fra sommeren 2023. Den nye rapporten gir et overblikk over hvem de ukrainske flyktningene er og hva slags bakgrunn de har. Andelen kvinner var høyest i begynnelsen av krigen, men har stabilisert seg på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Om lag halvparten av flyktningene som har svart på undersøkelsen bor i Norge sammen med sin ektefelle/partner og en tredjedel har barn under 18 år.
-De ukrainske flyktningene oppgir tre hovedårsaker til at de velger Norge fremfor andre land. For det første er de opptatt av at de i Norge får oppfylt sine rettigheter til kollektiv beskyttelse og opphold. De oppgir også at de mener Norge er et bedre valg enn andre land fordi de får flere muligheter her. For det tredje oppgir mange at de har nettverk i Norge fra før. Mange peker også på introduksjonsprogrammet og gode muligheter til å lære seg norsk, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Libe Rieber-Mohn.
Et stort flertall vil lære seg norsk
64 prosent svarer at de deltar i introduksjonsprogrammet, 20 prosent har allerede fullført og seks prosent sier de planlegger å delta. 84 prosent ser seg selv som sysselsatte i framtiden hvis oppholdet i Norge blir langvarig. De fleste respondentene synes også det er viktigere å få seg en hvilken som helst jobb enn en jobb som er relevant for tidligere utdanning og kvalifikasjoner.
-Det er forventet at ukrainere deltar i arbeidslivet og lærer seg språket slik at de raskt kan forsørge seg selv. Det er bra for den enkelte, og for samfunnet. Jeg er glad rapporten viser at ukrainerne ønsker det samme. Regjeringens mål har hele tiden vært å bidra til en trygg og god hverdag med rask overgang til jobb eller annen aktivitet. Det er også derfor vi har foreslått å spisse introduksjonsprogrammet, startet arbeidet med flere bransjerettede programmer og digital norskopplæring for nyankomne, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Av det totale antallet ukrainske flyktninger som har kommet til Norge er det en relativt høy andel med høyere utdanning. 59 prosent av de som har fått opphold i Norge har fullført høyere utdanning fra hjemlandet. To tredjedeler av de som har ankommet er i arbeidsfør alder (18-65 år).
Usikre på fremtiden
Sammenliknet med i fjor, oppgir enda flere av flyktningene i dag at de tror krigen i Ukraina vil vare lenge. Over halvparten sier også at de er usikre på om de ønsker å returnere til Ukraina etter krigens slutt. Flere enn i fjor ønsker å bli i Norge - en av tre svarer dette i dag, mot en av fem i 2022
Ukrainske flyktningene opplever utfordringer når det kommer til å få jobb i Norge. Svake norsk- og engelskkunnskaper er den viktigste årsaken. Kun 3 av 10 ukrainere som har svart på undersøkelsen behersker engelsk godt nok til å gjøre seg forstått.
- Det gjøres nå endringer i introduksjonsprogrammet slik at større deler av dette skal være arbeidsrettet. Det vil bidra til å gjøre flyktningene bedre forberedt til å gå ut i det norske arbeidslivet. Jeg vil også oppfordre arbeidsgivere til å gi praksisplass og ansette ukrainske flyktninger og andre innvandrere. Det er helt nødvendig for at flere skal få en fot innenfor arbeidsmarkedet, sier Libe Rieber-Mohn.
Bosetting i kommunene
Ansatte i flyktningetjenesten bekrefter i undersøkelsen at mange kommuner nå opplever kapasitetsutfordringer knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Flyktningetjenesten i 23 prosent av kommunene svarer at de ikke har kapasitet til å bosette flere flyktninger. 74 prosent mener de kan ta imot noen, men ikke mange flere.
- Kommunene har gjort en formidabel innsats med å bosette flyktninger gjennom de to siste årene. Ved inngangen til et nytt år er det viktig å holde trykket på bosettingen oppe samtidig som kommunene med støtte fra IMDi jobber med å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet. IMDi jobber også sammen med HK-dir for å lansere digital norskopplæring som vil gjøre det lettere for de som kommer å lære språket ved siden av arbeid og utdanning. Dette blir spennende å følge med på, sier Rieber-Mohn.
Rapporten er utarbeidet av Oslo Met/NIBR på oppdrag av IMDi.
Nøkkelord
Kontakter
Anders BortneIMDi
Tel:95767794anbo@imdi.noSiv MeisingsetIMDi
Tel:91638912Tel:91638912sime@imdi.noOm oss
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et fagdirektorat og kompetansesenter som skal bidra til å utvikle og iverksette regjeringens integreringspolitikk. IMDi skal
۰ ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger
۰ legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
۰ jobbe mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
۰ gi faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken og sørge for god samordning på feltet
۰ produsere og formidle forskning, utredninger, statistikk og god praksis
۰ bidra til en profesjonell og serviceinnstilt offentlig sektor
۰ være fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
Følg pressemeldinger fra IMDi
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra IMDi på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra IMDi
Flere flyktninger over til arbeid etter endt introduksjonsprogram24.6.2024 09:00:00 CEST | Pressemelding
Av de 11 400 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i 2023, gikk om lag halvparten direkte over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Fordrevne fra Ukraina utgjør den største gruppen. Det er mange flere som har avsluttet introduksjonsprogrammet i 2023 sammenlignet med 2022, da det var i underkant av 3 000 deltakere som avsluttet programmet.
Er du redd for å reise på ferie i sommer?14.6.2024 13:13:59 CEST | Kronikk
Av Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Ny rapport om negativ sosial kontroll på skolen7.6.2024 10:01:42 CEST | Pressemelding
En ny rapport viser hvordan negativ sosial kontroll utspiller seg i skolen. – Rapporten viser at skolen ikke bare er en læringsarena, men for noen kan være en arena for utøvelse av negativ sosial kontroll mellom elever og at det er behov for videre styrking av forebyggende tiltak, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Ny rapport om integrering belyser innvandrernes egne opplevelser5.6.2024 09:01:06 CEST | Pressemelding
I en ny, stor undersøkelse er 9500 personer med innvandrerbakgrunn blitt spurt om sine opplevelser knyttet til integrering i Norge. – Rapporten gir verdifull innsikt i hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever egen integrering, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Rapportlansering: «Hverdagsliv og integrering»3.6.2024 13:17:45 CEST | Presseinvitasjon
IMDi inviterer til frokostseminar og lansering av rapporten "Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn i Norge".
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom