Ny forskning viser at samiske voldsofre ikke får hjelpen de trenger

Skrevet av: Tomine Barstad Solvang/ Kilden kjønnsforskning.no

Da Agnete Bersvendsen var ferdig utdannet barnevernspedagog og begynte å jobbe på voldsteamet i barnevernet i Tromsø, ble hun brennende engasjert i vold- og overgrepsutsatte barn.

– Som barn er man helt hjelpeløs og avhengig av hjelp fra voksne, sier hun. 

Engasjementet førte til en master i psykososialt arbeid med fordypning i vold og traumer, noe som deretter førte til doktorgrad. I doktorgradsarbeidet er Bersvendsen opptatt av å undersøke ulike perspektiver på vold og overgrep i den samiske befolkningen. 

– Å oppleve vold og overgrep i oppveksten, og i tillegg være same, gjør deg ekstra sårbar. Forskning viser at urbefolkning er mer utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer. 

I dag er det lite forskning på dette området. Bersvendsen har lyst til å tette kunnskapshull.

– Den første omfangsundersøkelsen om vold i den samiske befolkningen kom i 2015. Her kom det fram at samer er hyppigere utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer. Vi har fremdeles lite kunnskap om hvorfor samer ikke opplever tilstrekkelig hjelp, sier doktorgradsstipendiaten. 

Har dybdeintervjuet fem kvinner

I Bersvendsens nyeste vitenskapelige artikkel har hun intervjuet fem samiske kvinner om deres møter med instanser som barnevernet, etter opplevelser med vold og overgrep i hjemmet i oppveksten.

– Utvalget ble lite på grunn av vanskeligheter med å rekruttere under covid. Jeg skulle egentlig gjerne hatt variasjon i kjønnsfordelingen, men mennene jeg var i kontakt med takket nei. Jeg er uansett veldig takknemlig for kvinnene som deltok, forteller hun. 

Det er de rike beskrivelsene som er viktige for Bersvendsens prosjekt. Det kvinnene sier, blir også understøttet av både fagpersoner og tidligere avisartikler som adresserer vold og overgrep mot samer.  

– Forskning siden 1990-tallet bekrefter kvinnenes opplevelser. Samer får fremdeles ikke tilstrekkelig kulturelt tilpasset hjelp. Det viser forskningen gang på gang. 

Mangelfull kulturell kompetanse

Bersvendsen er tydelig på hvilke årsaker som ligger bak den mangelfulle hjelpen.

– Samer er en gruppe som har vært utsatt for fornorskningspolitikk. Forskning fra andre land om urbefolkning viser at kollektive, historiske traumer fortsatt har konsekvenser den dag i dag.

De fem kvinnene trekker selv frem fornorsking som årsak til mangelfull hjelp. 

– Hjelpeapparatet hadde ikke tilstrekkelig kulturell kompetanse, og har det fremdeles ikke, ifølge nyere forskning. De som skal hjelpe må ha kunnskap om hvilken rolle fornorsking har spilt.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.