Tiltakene som skal redde Europas siste villrein

Se Miljødirektoratets nye miljøhistorie om seks ting vi må gjøre for å redde villreinen.

– For å bevare villreinen for fremtiden må vi i sterkere grad regulere og begrense menneskelig ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annen negativ påvirkning på villreinen. Forslagene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder er et godt grunnlag for dette arbeidet, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) viser at i 12 av våre 24 villreinområder er tilstanden så dårlig at områdene har blitt klassifisert til dårlig kvalitet (rød) i kvalitetsnormen for villrein, mens 11 områder har middels kvalitet (gul). Bare ett område er klassifisert til god kvalitet (grønn).

Rapporten supplerer den tidligere klassifiseringen av de 10 nasjonale villreinområdene. Dårlig tilstand i seks av ti nasjonale villreinområder utløste arbeidet med tiltaksplaner for å bedre kvaliteten.

Foreslår til sammen 310 tiltak

Det siste året har prosjektgrupper ledet av statsforvalterne gjort et omfattende arbeid med å lage utkast til tiltaksplaner for sju nasjonale villreinområder (seks røde og ett gult). Målet etter kvalitetsnormen er at områdene skal ha minst middels kvalitet (gul). Miljødirektoratet oversender i dag forslagene til Klima- og miljødepartementet med sine overordnede vurderinger.

– Å bedre forholdene for villrein krever kraftfulle tiltak som kan være både inngripende og kostbare. Mange aktører vil bli berørt, og flere av tiltakene vil kreve ytterligere utredninger før de kan besluttes eller innføres, sier Myklebust.

Miljødirektoratet har oppsummert de til sammen 310 tiltakene for hvert villreinområde, kommentert tiltaksplanene på overordnet nivå og da knyttet spesielt til fem tema: arealforvaltning, ferdsel, bestandsforvaltning, helse og restaurering.

Villreinen rammes i tillegg negativt av klimaendringer. Tiltak for å begrense klimaendringer er et eget politikkområde og omtales derfor ikke som egne tiltak i tiltaksplanene.

Miljødirektoratets oppsummering og vurderinger av tiltaksplanene ligger ved som vedlegg.

Hindre nedbygging av natur

I flere av planene er det å få kontroll på den store urealiserte hyttetomt-reserven framhevet som et viktig tiltak innenfor arealforvaltning.

– Å hindre ytterligere hyttebygging i eller inntil villreinområdene er et svært viktig tiltak, og problemstillingen er felles for alle de norske villreinområdene. Hyttebygging tar av naturen og kan ha en negativ samfunnsøkonomisk verdi totalt sett, sier Myklebust.

Miljødirektoratet trekker også fram forslagene om å innføre en statlig planretningslinje for villreinfjellene, bindende regionale planer og midlertidig bygge- og deleforbud til kommunene har fått fulgt opp disse planene.

Unngå forstyrrelser

Det foreslås en rekke tiltak for å styre og regulere menneskelig ferdsel i villreinområdene, både motorisert og umotorisert. Tiltak som begrenser motorferdsel i utmark og på veier som fører inn i fjellet, vil kunne være viktig for å redusere den totale mengden ferdsel i villreinområdene.  

Tiltak som påvirker hvor lett tilgjengelig villreinområdene er for friluftsliv kan gi god effekt uten å begrense retten til fri ferdsel.

– I enkelte områder hvor menneskelig ferdsel åpenbart vil være skadelig for villreinen, bør det kunne åpnes opp for å innskrenke ferdselsretten, eksempelvis i perioder av året. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelige juridiske virkemidler i dag for å gjøre dette. Her må vi også undersøke prinsipielle spørsmål opp mot allemannsretten nærmere, sier Myklebust.

I villreinområdene er det behov for å lage helhetlige planer for stier, løyper og hytter, der virkemidler som å flytte eller legge ned stier og hytter kan bli nødvendig for å fjerne barrierer for villreinens bruk av leveområder og trekkveier. Dette bør søkes oppnådd gjennom samarbeid med aktuelle aktører.

Reparere naturen

Mange av tiltaksplanene peker på fysiske tiltak innenfor restaurering knyttet til store infrastrukturprosjekter som for eksempel landbro eller tunneler. Å gi villreinen tilbake funksjonelle trekkpassasjer og større sammenhengende leveområder er det viktigste vi kan gjøre for at villreinen er bedre rustet i møte med klimaendringene.

– Tiltakene kan ha stor positiv effekt for villreinen, og det er viktig at de synliggjøres i tiltaksplanene slik at alternativene kan vurderes. Infrastrukturtiltak av en slik størrelse må uansett utredes grundig før de eventuelt iverksettes, sier Myklebust

Tiltakene som foreslås må ses i sammenheng, og tiltaksplanene peker på pakker av tiltak som samlet gir god effekt for villreinen.

Faktaboks: Slik er prosessen med tiltaksplanene

• Det siste året har prosjektgrupper ledet av statsforvalterne gjort et omfattende arbeid med å lage utkast til seks tiltaksplaner for sju villreinområder.
• Norsk villreinsenter har som sekretariat for prosjektene bidratt med villreinfaglig kompetanse.
• Statsforvalterne har gjennomført prosesser der det har vært vektlagt bred involvering og gode innspillsmuligheter.
• Det jobbes med en stortingsmelding om villrein. Ny politikk vil gi noen rammer for tiltaksplanene som skal vedtas. Før regjeringen vedtar tiltaksplanene skal de også sendes på alminnelig høring.

Se Ninas nyhetsmelding om klassifisering av villreinområder etter kvalitetsnormen.

Les mer om forvaltning av villrein

Les mer om kvalitetsnorm for villrein på villrein.no

Les mer om og se alle tiltaksplanene på villrein.no