UNICEF frykter rekordstort gap i nødhjelp til barn i 2024

Det viser UNICEFs årlige rapport «Humanitarian Action for Children 2024» som ble lagt frem i dag.  
 
I sin humanitære appell for 2024 ber UNICEF om 9,3 milliarder dollar for å hjelpe totalt 147 millioner mennesker, hvorav 94 millioner er barn. Disse er rammet av humanitære kriser i 155 land og territorier.   
 
Glemte barn
I første halvdel av 2023 gikk 50% av bistanden til fem store kriser, mens millioner av barn andre steder i verden ikke fikk den hjelpen de har krav på. Disse fem krisene er: Afghanistan, Etiopia, Syria, den syriske flyktningkrisen i nabolandene, Ukraina og tilstrømning av flyktninger til landene rundt.

I siste del av 2023 har den tragiske eskaleringen av konflikten i Palestina preget arbeidet. Dette har gått ut over ressursene til andre kriser i verden. 
 
– Millioner av barn har ikke fått den hjelpen de så desperat trengte, fordi vi i UNICEF og våre partnere har vært tvunget til å ta umulige valg. Vi har måtte velge mellom kriser, men ethvert barn i nød har krav på å få hjelp, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim.

Kriserammede land som er sterkt underfinansiert er Sudan, Burkina Faso, Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Myanmar, Haiti, Etiopia, Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Bangladesh. 
 
Kriser kommer ikke varslet
UNICEF mener at i en uforutsigbar verden med stadig flere barn i nød og stadig mer presset økonomi, er det helt avgjørende at UNICEF og lokale partnere får riktig støtte for å sikre hvert barn livreddende hjelp og beskyttelse.  
 
– Barna må få hjelp der de er, og når de trenger det. Konflikt og vold kan eskalere over natten, og klimasjokk kan inntreffe når som helst og ødelegge barns liv. Det er en utfordring for oss i UNICEF at lite fleksibel finansiering svekker evnen vår til å respondere på stadig flere kriser i verden, sier Bergheim. 
 
Den beste måten for UNICEF og andre aktører å hjelpe barn på, er å få ikke-øremerkede midler, understreker rapporten. Ved å ha fleksible midler kan vi mye raskere redde liv i dag og respondere effektivt på nye kriser. 
 
– I de første to ukene av Gaza-krisen, da ingen hjelpekonvoier kom inn, var det forhåndslagre av medisiner, hygieneutstyr, vann og mat som gjorde det mulig for UNICEF å gi hjelp til de rammede barna og familiene deres. Det samme gjaldt da de kraftige jordskjelvene rammet Syria og Tyrkia i februar, sier Bergheim. 
 
Norge må bevilge mer 
– Det haster med å tette gapet. Vi trenger økt oppmerksomhet rundt barnas behov i verden og flere ikke-øremerkede midler for å greie å håndtere alle krisene i 2024. Vi må forberede oss på nye katastrofer, sier Maria Greenberg Bergheim. 
 
Hun mener bistandsprosenten fra Norge nå burde stabiliseres til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt, og er kritisk til at vi ennå ikke har greid å oppfylle dette.  
 
– Når vi ser hvordan det økonomiske gapet mellom barns behov i verden og finansiering utvikler seg, har jeg en klar oppfordring til norske myndigheter: Det er behov for en dobling av dagens bistand, mener hun. 

– 2023 har vært nok et dramatisk år for barns lidelser. Også i 2024 vil dessverre barna være de som rammes hardest hvis vi ikke greier å sikre nok finansiering til alle kriser, og bygge opp enda bedre systemer for forebygging og beredskap, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge. 
 
Ber om hjelp til 94 millioner barn i 155 land 
 
I 2024 ber UNICEF om midler til å hjelpe totalt 147 millioner mennesker. Over 55% prosent av den totale appellen er øremerket nødhjelp og beskyttelse av barn og kvinner, og 9 % til barn med funksjonsnedsettelse. Disse gruppene er særlig utsatte i krig og konflikt. 

2024-appellen skal for eksempel dekke meslingvaksine til 7,3 millioner barn, rent drikkevann til 52,4 millioner mennesker, kontant pengeoverføring til 1, 8 millioner husholdninger og psykososial hjelp og støtte til 26,7 millioner barn, unge og omsorgspersoner. 

Rapporten peker også på viktigheten av godt lokalt samarbeid i land og regioner, med både sivil sektor og myndigheter. Det å styrke samarbeidet og ruste opp lokale instanser til å bygge opp beredskap for bedre å takle nye kriser, er en nøkkel. 

Les hele rapporten her.