Kina henter kompetanse fra NINA

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å nå målene både i klimaavtalen og naturavtalen. Med en av verdens største økonomier er Kina nå det landet som står for verdens største utslipp av klimagasser, og store landområder er bygd ut eller blir brukt til jordbruk. Samtidig har kineserne svært offensive mål for å kutte i utslippene, og de er aktive med å bevare naturområder og planlegger store verneområder.

– Derfor vil tiltak Kina gjør påvirke utviklingen i verden i stor grad. NINA er med fordi vi er eksperter på å finne gode løsninger for å restaurere natur og innhente kunnskap om fremmede og truede arter, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i NINA.

Styrker Kina på naturmangfold

Nylig deltok Rosvold på oppstarten av millionprosjektet Conservation of biodiversity in China in the light of climate change i Nanjing. Sammen med kolleger fra NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet, som leder den norske delen av prosjektet, møtte han en stor kinesisk delegasjon. Prosjektet går fram til og med 2026.

Målet er å styrke arbeidet i Kina med å ta vare på naturmangfold i lys av klimaendringer, og øke samarbeidet mellom Kina og Norge på dette feltet. Prosjektet skal ende opp i strategier, tiltak og politikk som også kan tas i bruk på nasjonalt nivå.

Påvirker naturavtalen og klimattiltak

– Samarbeid med Kina kan ha stor effekt for å nå målene i FNs naturavtale og følge opp beslutningene som nå tas under klimatoppmøtet (COP28) i Dubai. Å delta i et slikt prosjekt vil også gi forskerne våre verdifull erfaring med å bruke metodene våre på annerledes natur og under andre politiske forhold enn vi har gjort før, sier Rosvold.

Området hvor arbeidet skal foregå ligger langt nord i Kina, på de åpne gresslettene i indre Mongolia. Landskapet her er fra før av tørt og skrint, men situasjonen er forverret  på grunn av  overbeite, drenering av jordbruksland og klimaendringer. Kina ønsker å reetablere vegetasjon i ødelagte områder. Dette er en utfordring på grunn av mangel på vann. I tillegg skal vi se på ulike strategier for å forvalte både trua og fremmede arter i lys av klimaendringer.

Hvordan reparere naturen?

De norske forskerne skal veilede kineserne ved hjelp av metoder for å ta vare på naturmangfold og restaurere natur. NINA er blant annet tungt inne i delprosjektet som dreier seg om restaurering.

– Vi skal forklare hvordan vi bygger opp et restaureringsprosjekt, formulere realistiske mål og definere tydelige indikatorer for å måle framgang. For eksempel blir det viktig å finne ut hvilke arter som har levd i landskapet tidligere, og blant annet få frø fra disse artene til å spire igjen, forteller seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

De lokale skal være en ressurs

Hun er opptatt av å involvere lokale krefter i prosessen, og gjøre dem til en ressurs. De skal få en beskrivelse av hvilke tiltak som planlegges, for å øke forståelsen for arbeidet.

– Det er viktig å være pedagogisk og konkret når vi beskriver løsninger. Det vil ha overføringsverdi til prosjekter de seinere skal gjennomføre selv, sier Hagen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norge og Nanjing Instiute of Environmental Sciences (NIES) under Kinas Minsitry of Ecology and Environment (MEE). Det er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.