Handlingsplan om rasisme og diskriminering nevner ikke akademia: – Ble ikke lyttet til

Tilfeldighetene ville ha det til at regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering ble lansert tirsdag 21. november. Dagen etter kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med de ferskeste tallene for hvor mange forskere det er i Norge med innvandrerbakgrunn: innvandrerne utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i 2022.

I en undersøkelse fra 2019 kom det fram at utenlandskfødte forskere opplever mer diskriminering enn norskfødte.

Tidligere har flere påpekt at diskriminering i akademia er et problem:

– Jeg mener at universitets- og høyskolesektoren bør bli et eget satsingspunkt i regjeringens nye handlingsplan for rasisme og diskriminering, sa Mona Abdel-Fadil, forsker fra HL-senteret til Kifinfo i fjor.

I høst skrev førsteamanuensis Juhar Y. Abamosa en kronikk på Kifinfo om det han mener er diskriminerende tiltak i akademia, og nå pågår det en diskusjon om utestenging av forskere fra såkalt røde land er diskriminering.

Den foreslåtte handlingsplanen omfatter sektorer som forsvar, politi og sykehus. Likevel mangler altså den store delen av arbeidslivet som universitets-, høgskole- og instituttsektoren (UHI-sektoren) utgjør i den nye handlingsplanen.

Hvorfor mangfoldet forsvinner

Forsker Julia Orupabo er medlem av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og er kritisk til at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren. Særlig fordi andelen innvandrere der er relativt høy.

– Gitt at det er få andre sektorer som kan måle seg med akademia når det gjelder vekst i andel innvandrere de siste årene, er det synd, skriver Orupabo fra Institutt for samfunnsforskning i en e-post.

Hun forsker på inkludering og ekskludering i utdanning og arbeidsliv, og understreker at hver tredje forsker har innvandrerbakgrunn. Blant studentene er norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert sammenlignet med i befolkningen ellers.

Orupabo er opptatt av kunnskap om hvorfor mangfoldet forsvinner ut jo høyere opp i hierarkiet man kommer i akademia:

– Jo nærmere professornivå, dess likere blir man. Hva skal til for å motvirke denne seleksjonen som skjer underveis i det akademiske karriereløpet?

Ikke lyttet til

Kif-komiteen kom med sitt innspill til arbeidet med den nye handlingsplanen i fjor, men komiteen har ikke blitt lyttet til.

Ella Ghosh fra Kif-komiteens sekretariat påpeker at mens noen sektorer blir omtalt, er det ingen tydelig referanse til UHI-sektoren.

– Forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner er ikke nevnt som arenaer for tiltak, skriver hun i en e-post.

– Det er viktig å ha med UHI-sektoren når det skal forskes på rasisme, diskriminering og trakassering i arbeidslivet. Her er det mange tusen arbeidsplasser der vi allerede vet det er stor grad av etnisk mangfold.

Flere studier viser at etnisk diskriminering er en utfordring i akademia. Ghosh trekker fram studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren som eksempler på dette.

Både Ghosh og Julia Orupabo etterlyser mer kunnskap om omfanget av diskriminering i og på tvers av ulike sektorer.

Se svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet hos Kifinfo.