Kampflyene F-35: Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent

Riksrevisjonen har undersøkt innfasingen av Norges nye kampfly F-35. Vi har gjennomført to undersøkelser:

• Infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne – en oppfølgingsundersøkelse
• Forsvarsdepartementets etterlevelse av krav til levetidskostnader

Undersøkelsene presenteres i en samlerapport, for å gi en helhetlig oversikt over innfasingen.

Les den åpne versjonen av samlerapporten

Når ikke målet om full operativ evne i 2025

De nye kampflyene har en avgjørende rolle i forsvaret av Norge, og skal kunne støtte alle forsvarsgrenene. Etter planen skal F-35 ha full operativ evne i 2025, men Riksrevisjonens vurdering er at Forsvaret ikke kommer til å nå dette målet. Forutsetningene er ikke til stede. Dette får også konsekvenser for Forsvarets samlede oppgaveløsning.

I 2019 påpekte vi betydelige utfordringer med infrastrukturen og støttefunksjonene for kampflyvåpenets operative evne. Nå har vi undersøkt om Forsvarsdepartementet har fulgt opp våre funn og anbefalinger.

─ Det er sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nok for å sikre at Stortingets ambisjon for kampflyvåpenet nås i 2025, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

─ Vi sa tydelig ifra i 2019, men departementet har ikke tatt tilstrekkelig tak i utfordringene. De har gjort for lite, for sent. Derfor er vår kritikk så sterk, fortsetter han.

Sterkt kritikkverdig er Riksrevisjonens sterkeste kritikknivå. Vi bruker det når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser, i denne saken for Forsvarets samlede oppgaveløsning.

Det er viktig å presisere at Norge har et moderne kampflyvåpen med betydelig kapasitet. Vi ser at Forsvaret har gjennomført mange viktige tiltak. Men det tar lang tid å gjennomføre flere av tiltakene, de er forsinket og har ikke hatt forventet effekt.

I 2019 avdekket vi betydelige utfordringer med å rekruttere, beholde og videreutvikle personell med rett kompetanse, og påpekte at personellplanen for F-35 var for optimistisk. Vi sa allerede da at personellutfordringene kunne føre til at kampflyvåpenet ikke ville få full operativ evne i 2025, og anbefalte at det skulle settes i gang tiltak for å møte utfordringene. Oppfølgingen viser at problemer med personell og kompetanse fortsatt ikke er løst.

Det er også vedvarende utfordringer med beholdningen av enkelte typer ammunisjon og tilgang på reservedeler til flyene. Luftvern og baseforsvar har dessuten redusert kapasitet til beskyttelse av kampflyene. Det er også vedvarende utfordringer med luftromsovervåking, og Luftforsvarets kommando- og kontrollsystemer gir risiko for at kapasiteten ikke utnyttes fullt ut.

Det har skjedd for lite siden forrige undersøkelse. Derfor følger Riksrevisjonen denne saken videre.

Urealistiske budsjetter og for lave levetidskostnader

Vi har også sett på hvordan Forsvarsdepartementet har planlagt kampflyorganisasjonen i sine budsjetter i perioden 2012 til 2022. Undersøkelsen viser at Forsvarsdepartementet ikke har budsjettert med tilstrekkelig bemanning. Andre land som også har anskaffet F-35, som Nederland og Storbritannia, har for eksempel budsjettert med dobbelt så mange teknikere per fly som Norge.

─ Forsvarsdepartementets budsjettering har vært urealistisk. Det er en av flere årsaker til at målet om full operativ evne i 2025 ikke nås. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

Levetidskostnadene anslår hvor mye flyene totalt kommer til å koste den norske stat, fra anskaffelse i 2014 til drift og avhending i 2054. Nå er levetidskostnadene estimert til 349 milliarder kroner, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at viktige kostnader er utelatt fra beregningene.

Forsvarsdepartementet undervurderer behovet for kampflyrelatert eiendom, bygg og anlegg. I tillegg inkluderer de ikke indirekte kostnader i beregningen av levetidskostnader. Totalkostnaden for investeringen i nye kampfly blir derfor høyere.

─ Forsvarsdepartementet har ikke gitt det hele og fulle bildet av hva F-35 vil koste. Vi snakker om svært mye penger. Departementet må inkludere alle direkte og indirekte kostnader i sine beregninger. Kun slik får vi et dekkende bilde, understreker Schjøtt-Pedersen.

Fra helt lukket til stor grad av åpenhet

Riksrevisjonens utgangspunkt er alltid at våre undersøkelser skal være åpne. Samtidig må vi følge sikkerhetsloven.

─ I 2019 kunne vi ikke si noe om utfordringer i kampflyvåpenet, og Stortinget behandlet saken bak lukkede dører. Nå får offentligheten innblikk i svært viktig informasjon, selv om vi ikke kan gå ut med alle detaljer. F-35 er den største investeringen i offentlig sektor noensinne og en av de viktigste militære kapasitetene Forsvaret har. Derfor er det avgjørende at dette kommer frem, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Den fullstendige samlerapporten er sikkerhetsgradert på nivået «BEGRENSET» etter reglene i sikkerhetsloven. Den ble levert til Stortinget 7. desember, men er ikke offentlig av hensyn til rikets sikkerhet. Sikkerhetsgraderingen er knyttet til saken om operativ evne. Hele saken om levetidskostnader er åpen.

Vi offentliggjør en ugradert versjon av samlerapporten. Den er utarbeidet i god dialog med Forsvarsdepartementet, som er informasjonseier. Sikkerhetsgraderte opplysninger er fjernet og en del informasjon er skrevet om slik at den kan offentliggjøres.