Utdaterte krav holder oss utenfor sjømannsfradraget

Av: Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet

Sjømannsfradraget er hovedsakelig begrunnet i den enkelte sjømanns personlige og sosiale forhold, og skal kompensere for lange fravær fra hjemmet. Fradraget gjelder for sjøfolk som er til sjøs på «skip i fart» (distansekravet) i minimum 130 dager i inntektsåret. Videre er det et krav at fartøyet er over 100 brutto registertonn (størrelseskrav). Ordningen skal sikre norske rederiers konkurransekraft og den enkelte sjøansattes privatøkonomi.   

Nå har Finansdepartementet lagt frem et forslag til endring av sjømannsfradraget. I forslag til endring foreslår departementet en oppmykning av distansekravet for å bli innrømmet sjømannsfradrag. Dette er for å hindre utilsiktet forskjellsbehandling. Departementet foreslår imidlertid ingen endring til størrelseskravet på fartøyene.  

Utdaterte krav  

Utdaterte reguleringer holder Redningsselskapets sjøansatte utenfor fradraget i dag, og vil med forslaget til endring også for fremtiden holde oss utenfor. Redningsselskapet har 210 fast ansatte sjøfolk. Disse er i beredskap 24 timer i døgnet, sju dager i uka, fire uker i strekk, for din og min sikkerhet langs hele kysten. De burde selvsagt vært omfattet av kompensasjonsordningen.  

Vår fartøysflåte er tilpasset ulike geografiske områder og behov, og av dagens totale flåte på 27 redningsskøyter og 4 ambulansebåter bemannet av fast mannskap, er det på nåværende tidspunkt kun to av våre fartøy som fyller kravert om over 100 bruttotonn – et tredje er under utvikling.   

Fjerner man distansekravet fordi man skal sikre likebehandling og ivareta intensjonen med «ulempetillegg» for langt fravær hjemmefra, burde også tonnasje-kravet (størrelseskravet) revideres. Den psykososiale belastningen er minst like stor på et lite fartøy som på et stort – og kanskje til og med større da forholdene er mindre.   

Krevende konkurransesituasjon  

For å utføre vårt samfunnskritiske oppdrag er Redningsselskapet helt avhengig av å kunne rekruttere de beste sjøfolka. Det gjør vi i konkurranse med noen av Norges mest lukrative næringer som kan betale sine ansatte vesentlig mer. En endring i sjømannsfradraget hvor Redningsselskapets ansatte igjen holdes utenfor, vil føre til en ytterligere krevende konkurransesituasjon for Norges viktigste maritime redningsorganisasjon.   

Redningsselskapet, som en ideell, humanitær organisasjon har ikke selv midler til å kompensere sine ansatte for bortfallet av sjømannsfradraget.  Vi frykter derfor konsekvensene dette vil ha for å beholde og tiltrekke oss kvalifisert mannskap.   

Den kritiske samfunnsfunksjon Redningsselskapet har som primær maritim beredskapsaktør må anerkjennes. Her har også myndighetene et ansvar for å tilrettelegge så langt som mulig. Heller enn å fastholde tonnasjekrav som grense, noe som bremser utvikling mot lettere, raskere og mer energieffektive fartøy, burde myndighetene fokusere på å etablere regelregimer som er i tråd med intensjonen til forskriften, gir Redningsselskapet en mulighet til å beholde de beste sjøfolkene og som gir insentiv til å søke nye og mer bærekraftige løsninger.

Innlemmelse av våre mannskap i sjømannsfradraget vil være en rimelig samfunnsmessig investering, for å sikre en fortsatt robust maritim beredskap. beredskap.