– Parisavtalen er tydelige på at industrialiserte land må gå foran, og vi mener at målet må være i størrelsesorden 80 prosent kutt i 2035 for at det skal kunne kan anses som en rettferdig andel av globale reduksjoner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I 2025 skal alle land melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2030. Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om et faglig grunnlag og vurderinger knyttet til hva Norges neste klimamål bør være. I rapporten Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt har Miljødirektoratet vurdert både ambisjonsnivå og mulige innretninger av målet som skal meldes inn til FN.

Lenke: Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt

Med 80 prosent kutt vil Norge ta sin rettferdige andel av ansvaret

For å redusere sannsynligheten for de mest dramatiske klimaendringene, anbefaler Miljødirektoratet at Norges ambisjonsnivå bør ta utgangspunkt i det laveste temperaturnivået i Parisavtalen – å begrense temperaturøkningen til 1,5° C.

Parisavtalen slår fast at industriland bør påta seg absolutte mål for utslippsreduksjoner som dekker hele økonomien. En rettferdig byrdefordeling tilsier at rike land som historisk har stått for høye utslipp per innbygger, har et ekstra ansvar for å bidra til utslippskutt.

Derfor anbefaler Miljødirektoratet at Norge melder inn et mål om å redusere utslipp i 2035 tilsvarende minst 80 prosent av nasjonale utslipp i 1990. Miljødirektoratets rapport viser også til EUs vitenskapelige klimaråd, som beskriver hva som bør være EUs rettferdige bidrag.

60 prosent bør tas hjemme for å sikre nødvendig omstilling i Norge

– Det er viktig at alle land tar ansvar for egne utslipp. Norge har ikke tidligere meldt inn et mål som sier noe om hvor store deler av utslippskuttene som skal tas hjemme uten å kjøpe utslippsreduksjoner i andre land. Et slikt mål vil gi klare styringssignaler, bidra til nødvendig omstilling og er mulig å oppnå, påpeker Ellen Hambro.

Norges klimagassutslipp er redusert med under fem prosent siden 1990, og det er behov for storstilt omstilling for å snu utviklingen i Norge for å bli et nullutslippssamfunn. Det vil imidlertid være svært krevende å redusere de nasjonale utslippene med så mye som 80 prosent innen 2035. Analysene til Miljødirektoratet viser at det er mulig å kutte nasjonale utslipp med 60 prosent innen 2035.

For å belyse hva et mål for nasjonale utslippsreduksjoner i 2035 vil innebære, synliggjør rapporten så langt det er mulig koblingen mellom potensialet for utslippsreduksjoner og behovet for styrket klimapolitikk. I rapporten peker Miljødirektoratet blant annet på at kvotesystemet ikke alene vil gi nødvendig omstilling.  

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre land. Norge har finansielle muskler og et høyt kompetansenivå. Vi har også en relativt oversiktlig utfordring nasjonalt, men klimaomstillingen blir likevel krevende, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Fordi Miljødirektoratet anbefaler et overordnet mål om 80 prosent reduksjon, og vurderer at bare tre firedeler av dette er realistisk å ta nasjonalt innen 2035, må deler av målet oppfylles i samarbeid med andre land. Miljødirektoratet anbefaler et videre samarbeid med EU.

Et 2035-mål som spesifiserer hvor mye av utslippsreduksjonene som skal tas nasjonalt er tydelig og gir nødvendig forutsigbarhet. Et overordnet 80-prosent mål og et eget delmål for nasjonale utslippsreduksjoner vil bidra til å gjøre framtidige klimamål forutsigbare og så enkle som mulig å styre etter.

Et eget mål for skog- og arealbrukssektoren

Skog og arealbruk skiller seg vesentlig fra andre sektorer ved at den har både utslipp og opptak av klimagasser. Karbondynamikken påvirkes av naturens egne prosesser, i tillegg til menneskelig aktivitet som planting, hogst og nedbygging av arealer. Det er store og til dels uforutsigbare årlige variasjoner i utslipp og opptak fra skog og arealbruk. Klimaendringene i seg selv vil også påvirke utslipp og opptak og gi usikkerheter i framtidig utvikling.

– Vi anbefaler at det meldes inn et separat mål for skog- og arealbruk. Da unngår vi at usikkerheter i skog- og arealbrukssektoren "smitter over" til det overordnede målet, og behovet for utslippsreduksjoner i andre sektorer blir mer forutsigbart, sier Hambro.

Miljødirektoratet peker på ulike forhold som bør vektlegges ved utforming av et eget mål for skog og arealer. Målet bør blant annet utformes slik at det gir reduserte utslipp og økt opptak på både kort og på lang sikt, og det bør ses i sammenheng med mål for naturmangfold og forpliktelsene i Naturavtalen.

Tiden til 2050 er knapp, og hvert tonn teller

For å begrense de skadelige virkningene av global oppvarming bør klimatiltak gjennomføres så raskt som overhodet mulig. Klimagasser blir lenge i atmosfæren, og hvert tonn teller. Selv om målene er formulert som en prosentvis reduksjon i et framtidig år, er det derfor avgjørende å innføre virkemidler og gjennomføre utslippskutt så raskt som mulig i perioden fram mot målet.

Cicero har nylig publisert forskning som viser at det kanskje ikke lenger er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Dette funnet understreker behovet for raske og dype utslippskutt.

Faktaboks: Dagens innmeldte mål under Parisavtalen

• Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er å redusere utslipp av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.
• Norway's nationally determined contribution.PDF (unfccc.int)