Helsetjenesten er en viktig del av totalberedskapen

Regjeringen foreslår flere endringer ved den norske helseberedskapen.

– Det er positivt at myndighetene har satt søkelyset på helseberedskap, men umiddelbart er det vanskelig å se hva som er nytt. Det er lite informasjon om hvordan beredskapen skal styrkes ute i tjenesten. Vi hadde forventet at meldingen var tydeligere på behovet for intensivkapasitet. Det er ikke bare å knipse, så får man opprettet nye plasser. Det må være reell og konkret plan som involverer fagmiljøene, sier president Anne-Karin Rime.

Helse og omsorgstjenestene er beredskapsorganisasjoner. Grunnberedskapen må derfor være robust nok til håndtere ulike typer kriser.

– Det er dagens kompetanse og kapasitet som avgjør hvordan vi håndterer morgensdagens beredskapshendelser. Jeg håper regjeringen gjør alvor av at det skal være mer øvelse. Og da mener jeg ikke bare skrivebordsøvelser, men øvelser helt ned og ut i organisasjonene, som faktisk skal omstille seg hvis det blir krise eller krig, forklarer Rime, og fortsetter.
 
– Det er klart at dette vil koste. Mens forsvaret trener hele tiden på situasjoner som de ikke ønsker skal oppstå, så jobber helsetjenesten med det de skal gjøre hver dag. Hvis de i tillegg skal øve på beredskap, må noen betale for det. Hverken sykehusene eller kommunene har overskudd av penger som gjør at de kan ta folk ut av jobb så de kan delta på øvelse. Men dette må faktisk prioriteres hvis vi skal klare å håndtere krisesituasjoner.

I tillegg peker Rime på at vi må knytte oss opp til EUs helsesamarbeid.

– Det er viktig å få på plass en avtale som hele det politiske Norge stiller seg bak, og jeg håper og tror at regjeringen vil lykkes med å få til en god avtale.