Styrevalg: Lite mangfold og svak dokumentasjon

En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å bidra til å sette sammen kompetente og velfungerende styrer som ivaretar selskapets behov og statens eierinteresser. Riksrevisjonen har undersøkt elleve departementers årlige styrevalgsprosesser i 30 heleide selskaper. Vi har sett på perioden 2019–2022.

– Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet nyttig veiledningsmateriell og verktøy for å vurdere og dokumentere styrets kompetanse på en strukturert og systematisk måte. Dessverre blir det lite brukt av de andre departementene. Departementene må dokumentere beslutningsgrunnlagene på en mer systematisk, fullstendig og etterprøvbar måte, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Lite mangfold

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er lite mangfold i selskapenes styrer når det gjelder alder, geografisk bosted og kulturell bakgrunn.

Gjennomsnittsalderen til styremedlemmene er 56 år for kvinner og 58 år for menn. Andelen som er under 40 år og over 70 år, er henholdsvis kun 2,2 prosent og 4,5 prosent. Om lag 67 prosent av styremedlemmene har bostedsadresse i eller i nærheten av de største byene.

Med unntak av Kultur- og likestillingsdepartementet, har departementene i liten grad forsøkt å rekruttere styremedlemmer med ulik kulturell bakgrunn.

–  Alle eierdepartementene bør vurdere om det er mulig å styrke mangfoldet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Ingen føringer for antall verv

Styrelederne har generelt flere andre verv enn styremedlemmene, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Nær halvparten av styrelederne har tre eller flere styrelederverv i tillegg. 30 prosent av dem har en lederstilling i tillegg til styreledervervet.

– Styrers arbeid blir stadig mer omfattende og tidkrevende, men det finnes ikke noen føringer for hvor mange verv medlemmer og ledere i styrene maksimalt bør ha samtidig i andre selskaper, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Politikeres innspill til kandidater

Innspill til styrekandidater kan også komme fra departementets politiske ledelse eller andre statsråder og partiledere. Når politikere spiller inn kandidater, blir ikke vurderingen av om kandidatens kompetanse dekker selskapets behov like godt dokumentert som for andre kandidater.

I tilfeller der tidligere politikere har blitt valgt som styremedlemmer, har det i liten grad vært mulig for Riksrevisjonen å spore hvem som har foreslått vedkommende, og om det har blitt gjort habilitetsvurderinger. I enkelte tilfeller har tidligere statsråder blitt valgt som styremedlemmer relativt kort tid etter at de gikk av.

– Kandidater som blir foreslått av politikere, blir ofte spilt inn sent i prosessen. De blir også ofte valgt inn i styret de er foreslått til. Nærings- og fiskeridepartementet må sørge for at rutinene for årlige styrevalgarbeid slår fast at departementene dokumenterer hvem som foreslår nye styrekandidater, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Undersøkelsen er rapportert til Stortinget i Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper ─ 2022