Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har nedprioritert digitalisering – har store konsekvenser

Riksrevisjonen har i dag lagt frem to nye undersøkelser om digitalisering i offentlig sektor:

• Digitalisering i politiet.
• Deling og gjenbruk av data i forvaltningen.

Behovet for digitalisering har vært tema i staten siden tidlig på 2000-tallet, men begge undersøkelsene viser at digitaliseringsarbeidet har kommet for kort.

Betydelig kritikk av politiets digitaliseringsarbeid

Den teknologiske utviklingen tilsier at digitalisering er en forutsetning for at politiet skal klare å løse det viktige samfunnsoppdraget sitt – trygghet for befolkningen, kriminalitetsbekjempelse, forebygging og krisehåndtering.

─ Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at vi som borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Det er kritikkverdig at politiet ikke har gjort mer på dette området, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Politiet har ikke prioritert å digitalisere sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging - systemer som er avgjørende for at politiet skal gjøre en god jobb. Manglende digitalisering har store konsekvenser. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger.

Fra 2014 til 2022 brukte politiet 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger, men uten å ha planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer. De har bygd nye løsninger på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker.

─ Styringen har vært for dårlig. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har vært lite langsiktige i sine prioriteringer. De har heller ikke forstått hva teknologi betyr for politiets oppgaveløsning. Dette må departementet ta tak i, understreker Schjøtt-Pedersen.

Staten deler og gjenbruker ikke nok data

Økt deling og gjenbruk av data er en forutsetning for at staten skal lykkes med digitalisering. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan offentlige virksomheter delte data med hverandre i perioden 2021 til 2023.

Store mengder data deles. Det er positivt, men potensialet er enda mye større.

─ Staten deler og gjenbruker ikke nok data. Her må det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ta en tydelig koordineringsrolle slik at vi får fart på digitaliseringen av offentlig sektor. Det vil bidra til nødvendig effektivisering, sier Schjøtt-Pedersen.

Tre utfordringer peker seg ut:

• Ingen har oversikt over hvilke data som faktisk deles og gjenbrukes. Det finnes en Felles datakatalog, men den er ikke fullstendig.
• Betydelige barrierer står i veien. Den viktigste er juridiske begrensinger.
• Styring og samordning fungerer ikke godt nok på tvers av ulike sektorer og virksomheter.

Å løse de juridiske barrierene er spesielt viktig. Manglende og sene avklaringer av juridiske problemstillinger står i veien for deling og gjenbruk av data. Regelverket er komplekst og ikke godt nok tilpasset de digitale mulighetene vi har i dag. Men personvernet må tas på stort alvor. Derfor må det på et tidlig tidspunkt avklares hvilke data virksomheten kan dele.

Forbedringskonferansen: En norsk syke?

De nye undersøkelsene om digitalisering ble lagt frem på Riksrevisjonens første forbedringskonferanse tirsdag 21. november. Årets konferanse heter En norsk syke?

Forbedringskonferansen handler om hvordan staten skal klare å levere tjenestene som innbyggerne trenger, når vi blir flere eldre, færre yrkesaktive og inntekten fra oljevirksomheten betyr mindre enn før. Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være?

Les mer om konferansen: Forbedringskonferansen 2023 (riksrevisjonen.no)