Kan gå utover pasientsikkerheten

Riksrevisjonen har i dag lagt frem to nye rapporter om helsetjenesten:

• Utnyttelse av IT-systemer på sykehus
• Bemanningsutfordringer i helseforetakene – en oppfølgingsundersøkelse

Begge rapportene avdekker betydelige utfordringer.

Belastning for de ansatte

Målet med digitalisering på sykehus er å bidra til bedre helsetjenester, høyere pasientsikkerhet, effektiv ressursbruk og bedre arbeidsprosesser. Vi har undersøkt elektroniske kurvesystemer som inneholder opplysninger om pasientens tilstand når de er innlagt på sykehus, og informasjon om legemidler.

Leger og sykepleiere opplever at de elektroniske kurvesystemene gjør det utfordrende å overholde lovpålagte oppgaver om pasientopplysninger.

─ Dette kan gå utover pasientsikkerheten og er en belastning for de ansatte. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Mange IT-systemer deler ikke registrerte pasientopplysninger automatisk. Det gir de ansatte mye dobbeltarbeid fordi de må registrere de samme opplysningene flere steder.

─ Sykehusene har ikke kommet langt nok i digitaliseringen. Mange flere gevinster kan og må hentes ut. Dette er viktig for at helsetjenesten skal være bærekraftig framover. Leger og sykepleiere skal bruke tiden sin på å behandle pasienter, ikke på dobbeltregistrering og dobbeltrapportering i tungvinte IT-systemer, sier Schjøtt-Pedersen.

Helseplattformen fungerer klart dårligst

Helseplattformen er ett av systemene vi har sett på. Helse Midt-Norge har forsøkt å innføre det som skulle være en effektiv løsning – et nytt felles system for pasientjournaler og samhandling. Men undersøkelsen viser at leger og sykepleiere sliter med feil, dårlig informasjonsflyt og et komplekst og uoversiktlig system.

─ Ingen av helseregionene har lyktes godt nok med å digitalisere kurvesystemene sine, men Helseplattformen fungerer klart dårligst. Det kan få konsekvenser for pasientsikkerheten og er belastende for de ansatte. Dette er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

På undersøkelsestidspunktet hadde Helseplattformen vært i bruk i 4 måneder.

Kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene

I 2019 undersøkte Riksrevisjonen bemanningssituasjonen på sykehusene. Situasjonen var alvorlig. Sykehusene manglet sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. De hadde store utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte i disse stillingene, og mange jobbet deltid.

Nå har vi fulgt opp og sjekket dagens status. Har det blitt bedre siden sist?

─ Etter fire år – vel og merke med en krevende pandemi underveis – har det ikke blitt bedre. Bemanningssituasjonen kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene. Mange jobber fortsatt deltid, sykefraværet har steget og turnover er på samme nivå. Både Helse- og omsorgsdepartementet og sykehusene har gjennomført en rekke tiltak, men vi ser ikke tydelige effekter ennå og viktig arbeid gjenstår, sier Schjøtt-Pedersen.

Jordmødre peker seg ut som en gruppe det er særlig vanskelig å rekruttere og beholde. Det er også et spørsmål om det utdannes mange nok til å dekke fremtidens behov.

Det tar tid å styrke bemanningssituasjonen på sykehusene. Derfor følger Riksrevisjonen saken videre.

Forbedringskonferansen: En norsk syke?

De nye helseundersøkelsene ble lagt frem på Riksrevisjonens første forbedringskonferanse tirsdag 21. november. Årets konferanse heter En norsk syke?

Forbedringskonferansen handler om hvordan staten skal klare å levere tjenestene som innbyggerne trenger, når vi blir flere eldre, færre yrkesaktive og inntekten fra oljevirksomheten betyr mindre enn før. Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være?

Les mer om konferansen: Forbedringskonferansen 2023 (riksrevisjonen.no)