Må stoppe leteboring på skandalefeltet Wisting

Miljødirektoratet må avvise planene om leteboring i det sårbare iskantområdet på skandalefeltet Wisting.

Aker BP har søkt om tillatelse til å bore tre letebrønner på det kontroversielle Wistingfeltet, langt nord i Barentshavet. Wisting ble lagt på is i fjor som følge av økte kostnader, men oljeselskapene har ennå ikke gitt opp. Nå vil de lete etter mer og har planlagt boring allerede i februar 2024.

- Denne letesøknaden trenger ikke en gang et kjapt blikk før den går rett i søpla. Vi har allerede funnet mer olje enn det kloden tåler at vi bruker. Da kan vi ikke lete etter mer, attpåtil rett oppunder den sårbare iskanten, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

Planene om Wisting møtte massiv motstand fra en samlet miljøbevegelse før feltet ble satt på vent i fjor. Feltet befinner seg lenger nord enn noe annet felt på norsk sokkel, 300 km nord for Hammerfest.

I en høringsuttalelse 16. november sier Naturvernforbundet seg svært kritisk til leteboringen. Det er stor risiko knyttet til ømfintlig natur i Barentshavet, mangelfull oljevernberedskap, tøffe værforhold særlig vinterstid, og utslipp fra en ulykke underveis i leteboringen vil i verste fall nå både iskantsonen og Bjørnøya.

- Boring her er totalt uansvarlig. Av alle plasser man vil produsere olje, er dette blant de absolutt verste, slår Gulowsen fast.

I VG 16. november forsvarer statsminister Jonas Gahr Støre leting etter mer olje og gass, men sier «Norge satser nå mest på leting rundt eksisterende olje- og gassplattformer, ikke på åpning av helt nye felt».

- Det er svært positivt når statsministeren sier vi ikke skal satse på nye felt. Wisting er både nytt og svært problematisk, så det må være lett å avslå leteboring der, sier Gulowsen.

Nylig foreslo også det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 å stanse all videre leting.

- Regjeringen må lytte til sitt eget utvalg og slutte å gamble med klima og sårbar natur. I tillegg til risikomomentet, går leteboring på Wisting helt på tvers av både verdens klimamål og naturavtalens mål om 30 prosent vern av verdens havområder, sier Truls Gulowsen.