Nye filmer skal bekjempe trakassering i dataspill

Medietilsynet har utviklet filmserien «CTRLZ» sammen med spillmagasinet Level Up og innholdsbyrået Superponni. Serien utforsker hvordan trakassering og hets i dataspillmiljøet kan ødelegge spillopplevelsen og føre til frafall, særlig blant jenter i dataspill-miljøet.

– Målet med filmene er å gi barn og unge kunnskap til å kunne beskytte seg selv dersom de opplever noe ubehagelig i spill, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Filmene vises for første gang på et arrangement i Oslo mandag 13. november. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.  

Stadig færre jenter gamer

Langt færre jenter enn gutter gamer, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022. Andelen jenter som spiller falt fra 76 prosent i 2020 til 59 prosent i 2022, ifølge undersøkelsen.  Undersøkelsen viser også at de yngste jentene er den gruppen som i størst grad sier at de har blitt lei seg på grunn av mange stygge kommentarer når de spiller, 20 prosent av jenter på ni-ti år svarer at de har opplevd dette.

– Vi er opptatt av at det skal være trygt for alle å spille dataspill på nett, sier Velsand, direktør i Medietilsynet.

Trakassering og hets i dataspillmiljøet rammer både jenter og gutter, men hetsen mot jenter er av en spesielt alvorlig karakter, ifølge Beate Hygen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, som deltar i "Ctrlz"-filmene.

– Kvinnelige spillere møter andre forventinger og reaksjoner i spill enn menn. Kvinner som spiller med andre på nett er mer utsatt enn menn for verbal seksuell trakassering, forklarer Hygen.

Medietilsynet er opptatt av at voksne følger med i barnas spillverden

Gaming er en viktig og utbredt aktivitet blant barn og unge. Ni av ti gutter og seks av ti jenter spiller dataspill, viser Barn og medier 2022.

– Det er viktig at voksne blir oppmerksomme på hva som foregår i barnas spillverden. At noen slutter med dataspill på grunn av stygg språkbruk og trakassering basert på kjønn, er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor. Vi har mye å vinne på å skape en inkluderende dataspillkultur, der jenter opplever at de kan delta på lik linje med gutter, sier Velsand.

Les mer om "Ctrlz" her.

Les mer: Dette gjør du hvis noen trakasserer deg på nett.

9–18-åringenes dataspillvaner

• 76 prosent spiller spill på pc, Playstation, mobil, nettbrett eller lignende. En betydelig høyere andel gutter enn jenter spiller spill (92 mot 59 prosent). Kjønnsforskjellen øker med barnas alder og er aller størst i aldersgruppen 15–18 år. 
• Andelen som spiller, var ti prosentpoeng lavere i 2022 enn i 2020. Andelen jenter som spiller har falt fra 76 prosent i 2020 til 59 prosent i 2022, mens andelen gutter som spiller har gått ned fra 96 prosent i 2020 til 92 prosent i 2022. Nedgangen er størst blant jenter fra 15–18 år. Over seks av ti jenter i denne alderen gamet i 2020, mot under halvparten i 2022.
• Sju prosent av 9–18-åringene svarer at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer. En langt høyere andel av de yngste jentene (9–10 år) rapporterer dette (20 prosent) enn guttene i samme aldersgruppe (8 prosent).
• Seks prosent sier de ofte opplever å bli utestengt av venner når de spiller.
• Fortnite er det mest spilte spillet totalt i utvalget, mens Roblox er det mest spilte spillet blant jenter under 14 år. Minecraft er også mye spilt blant både jenter og gutter under 14 år. Spill som FIFA, Counter Strike og Grand Theft Auto er populært blant gutter over 14 år, og Hay Day er spesielt populært blant jenter over 14 år.
• Tre av fire som gamer, mener at gaming gjør dem flinkere i engelsk. Over seks av ti mener at gaming er sosialt og bidrar til at de har kontakt med venner. Rundt halvparten mener de får nye venner gjennom gamingen.
• 17 prosent av de som gamer, svarer at de bruker «for mye» tid på gaming. Andelen er klart høyere hos gutter enn blant jentene.
• 57 prosent av 9–17-åringene som spiller spill, har spilt spill med aldersgrense 18 år, mot 51 prosent i 2020. Andelen øker betydelig med alder, og er klart størst blant guttene.

Kilde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samlet inn og bearbeidet av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.