Dette vedtok landsstyret i KS i en uttalelse i dag. Landsstyret er KS’ øverste politiske organ mellom landsting og representerer hele den politiske bredden i kommunesektoren.  

Regjeringen ber nå kommunene bosette 37.000 flyktninger i 2024. Det er flere enn noen gang.  

– Kommunene har gjort en enorm innsats for å bosette og integrere flyktninger fra Ukraina de siste to årene. Viljen til å hjelpe er fortsatt stor, men KS’ landsstyre mener det er nødvendig med en åpen og ærlig offentlig samtale om at så store utfordringer, over så lang tid, vil gi konsekvenser for tjenestetilbudene i kommunene, sier Helgesen. 

Behov for tiltak som støtter kommunene 

KS’ landsstyre mener regjeringen bør komme med tiltak og mer økonomisk støtte til dekning av kommunenes utgifter. Om nødvendig må regelverket tilpasses for å håndtere en situasjon med historisk stor tilstrømning. 

Regjeringen foreslo nylig å pålegge kommunene å etablere flere arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet og at statsforvalteren skal kunne pålegge kommuner å drifte mottak. 

– Pålegg og skjerpede krav alene vil øke presset på tjenestene ytterligere, framfor å bidra til gode løsninger, sier Helgesen. 

Kommunesektoren etterlyser konkrete boligpolitiske virkemidler, og landsstyret mener Husbankens tilskudd til utleieboliger bør gjeninnføres og bostøtteordningen målrettes.   

God språkopplæring er avgjørende for at flyktninger skal komme i arbeid. Derfor mener KS’ landsstyre det er nødvendig at tilskuddet til språkopplæring dekker kommunenes utgifter. Tiltakene i NAV må styrkes, og det bør opprettes støtteordninger som motiverer arbeidsgivere til å ta inn flyktninger i arbeidspraksis.  

– Mange flyktninger har kompetanse som trengs i kommunene, og det haster med å forenkle godkjenningsordningene for medbrakt kompetanse fra Ukraina, sier Helgesen.