– Færre store kannibalgjedder betyr nemlig at flere smågjedder vil vokse seg «mellomstore» nok til å spise laksesmolt: Et matfat smågjedder holder seg unna av frykt for å bli spist av sine større artsfrender, sier seniorforsker Martin-A. Svenning i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Resultatene stammer fra ferske studier gjort i Tana, et av verdens største laksevassdrag. I flere år ble nærmere halvparten av elvefangsten på laks i Norge gjort her. Dette utgjorde om lag fjerdeparten av fangsten i hele Europa.

Fisket redusert fra 250 tonn til 32 tonn

I 2001 ble det fisket 250 tonn laks i Tanavassdraget, mens det i 2020 var nede i underkant av 32 tonn. Siden 2021 har det vært forbudt å fiske laks i Tana. Forbudet ble innført for å begrense beskatningen i hele vassdraget, i et forsøk på å gjenoppbygge bestanden av tanalaks.

Et av spørsmålene er hvordan gjedda påvirker laksebestanden. En undersøkelse fra Tanavassdraget i 2018 og 2019 viste at nærmere 50 prosent av dietten til gjedda i to av de største sideelvene (Kárášjohka og Iešjohka) bestod av laksunger.

Undersøkte gjeddas diett

I 2021 undersøkte forskerne alders- og lengdefordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget, og nå ble også den aller største sideelva, Anárjohka, studert. Undersøkelsen var basert på fiske etter andre arter enn laks og sjørøye, som Tanavassdragets Fiskeforvaltning satte i gang. Fiskerne leverte prøver (hode og mager) fra 1562 gjedder og 373 ørret.

Begge undersøkelsene viser at de mellomstore gjeddene (40-65 cm) er de viktigste predatorene på laksunger og laksesmolt. På forsommeren utgjorde laksunger opp mot 50 prosent av dietten hos disse gjeddene. De store gjeddene (over 65 cm) spiste relativt lite laksunger og hadde i stedet tatt for seg av store individer av fiskearter som sik, gjedde og harr.

Blant gjedder under 40 cm hadde bare om lag 10 prosent spist laksunger eller laksesmolt. Dietten deres var dominert av bunndyr, insekter, stingsild og ørekyt.

Små gjedder er redd for å bli spist

– Gjedda er kannibal, så de minste gjeddene frykter trolig å bli spist av sine større artsfrender. Derfor holde de seg unna områdene der de store gjeddene samler seg for å ta laksesmolt. De mellomstore gjeddene ser ut til å spesialisere seg på laksesmolt, forteller Svenning.

Siden store gjedder har smågjedder på menyen, kan økt fiske på større gjedder føre til at flere smågjedder overlever og dermed til at antallet gjedder øker i Tanavassdraget. Da vil flere små vokse inn i sjiktet mellomstore gjedder.

– Med andre ord kan det føre til at en større andel små og mellomstore gjedder vil oppsøke områdene hvor laksesmolten vandrer ut, og dermed øke predasjonen på smolten ytterligere. Å ta ut store gjedder i Tana kan derfor i verste fall føre til motsatt effekt av hva vi ønsker, slår Svenning fast.

Gjedda er glupsk når laksesmolten vandrer ut

Gjedda har spesialisert seg på å spise laksesmolt som er på vei fra elva og ut i havet. Gyteperioden for gjedda er stort sett over når laksesmolten starter utvandringen mot havet. Da er gjedda ekstra glupsk etter en lang og kald vinter. Både gyteperioden til gjedda og utvandringen av laksesmolt styres i stor grad av vanntemperaturen. Det betyr at uansett om våren er varm eller kald, vil den utvandrende laksesmolten måtte passere utgytte og glupske gjedder.

Laksesmolt ble funnet i en stor andel av gjeddemagene i den første fangstperioden, fra 15. mai til 30. juni. I den andre fangstperioden, fra 1. juli til 31. august, var laksesmolt nærmest fraværende. Det skyldes trolig at utvandringen av laksesmolt allerede var over i månedsskiftet juni/juli.

Les rapporten

Alders- og størrelsesfordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget basert på fiske i 2021