Mellomstore gjedder truer laksesmolten
Store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Å fiske dem kan likevel forverre situasjonen for laksesmolten i Tanavassdraget.

– Færre store kannibalgjedder betyr nemlig at flere smågjedder vil vokse seg «mellomstore» nok til å spise laksesmolt: Et matfat smågjedder holder seg unna av frykt for å bli spist av sine større artsfrender, sier seniorforsker Martin-A. Svenning i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Resultatene stammer fra ferske studier gjort i Tana, et av verdens største laksevassdrag. I flere år ble nærmere halvparten av elvefangsten på laks i Norge gjort her. Dette utgjorde om lag fjerdeparten av fangsten i hele Europa.
Fisket redusert fra 250 tonn til 32 tonn
I 2001 ble det fisket 250 tonn laks i Tanavassdraget, mens det i 2020 var nede i underkant av 32 tonn. Siden 2021 har det vært forbudt å fiske laks i Tana. Forbudet ble innført for å begrense beskatningen i hele vassdraget, i et forsøk på å gjenoppbygge bestanden av tanalaks.
Et av spørsmålene er hvordan gjedda påvirker laksebestanden. En undersøkelse fra Tanavassdraget i 2018 og 2019 viste at nærmere 50 prosent av dietten til gjedda i to av de største sideelvene (Kárášjohka og Iešjohka) bestod av laksunger.
Undersøkte gjeddas diett
I 2021 undersøkte forskerne alders- og lengdefordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget, og nå ble også den aller største sideelva, Anárjohka, studert. Undersøkelsen var basert på fiske etter andre arter enn laks og sjørøye, som Tanavassdragets Fiskeforvaltning satte i gang. Fiskerne leverte prøver (hode og mager) fra 1562 gjedder og 373 ørret.
Begge undersøkelsene viser at de mellomstore gjeddene (40-65 cm) er de viktigste predatorene på laksunger og laksesmolt. På forsommeren utgjorde laksunger opp mot 50 prosent av dietten hos disse gjeddene. De store gjeddene (over 65 cm) spiste relativt lite laksunger og hadde i stedet tatt for seg av store individer av fiskearter som sik, gjedde og harr.
Blant gjedder under 40 cm hadde bare om lag 10 prosent spist laksunger eller laksesmolt. Dietten deres var dominert av bunndyr, insekter, stingsild og ørekyt.
Små gjedder er redd for å bli spist
– Gjedda er kannibal, så de minste gjeddene frykter trolig å bli spist av sine større artsfrender. Derfor holde de seg unna områdene der de store gjeddene samler seg for å ta laksesmolt. De mellomstore gjeddene ser ut til å spesialisere seg på laksesmolt, forteller Svenning.
Siden store gjedder har smågjedder på menyen, kan økt fiske på større gjedder føre til at flere smågjedder overlever og dermed til at antallet gjedder øker i Tanavassdraget. Da vil flere små vokse inn i sjiktet mellomstore gjedder.
– Med andre ord kan det føre til at en større andel små og mellomstore gjedder vil oppsøke områdene hvor laksesmolten vandrer ut, og dermed øke predasjonen på smolten ytterligere. Å ta ut store gjedder i Tana kan derfor i verste fall føre til motsatt effekt av hva vi ønsker, slår Svenning fast.
Gjedda er glupsk når laksesmolten vandrer ut
Gjedda har spesialisert seg på å spise laksesmolt som er på vei fra elva og ut i havet. Gyteperioden for gjedda er stort sett over når laksesmolten starter utvandringen mot havet. Da er gjedda ekstra glupsk etter en lang og kald vinter. Både gyteperioden til gjedda og utvandringen av laksesmolt styres i stor grad av vanntemperaturen. Det betyr at uansett om våren er varm eller kald, vil den utvandrende laksesmolten måtte passere utgytte og glupske gjedder.
Laksesmolt ble funnet i en stor andel av gjeddemagene i den første fangstperioden, fra 15. mai til 30. juni. I den andre fangstperioden, fra 1. juli til 31. august, var laksesmolt nærmest fraværende. Det skyldes trolig at utvandringen av laksesmolt allerede var over i månedsskiftet juni/juli.
Les rapporten
Kontakter
Martin Arne SvenningSeniorforsker NINA
Tel:+4793466725martin.svenning@nina.noFølg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Hvor mange sauer tar jerven?2.7.2025 12:42:00 CEST | Pressemelding
Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.
Du kan bidra til viktig kunnskap om pukkellaks1.7.2025 13:53:49 CEST | Pressemelding
Vi er inne i et nytt pukkellaksår, og forskerne forventer en ny invasjon. Ved å registrere fangster og observasjoner av pukkellaks er du med på å øke kunnskapen om denne fremmede fiskearten.
Den norske gaupebestanden øker27.6.2025 08:21:43 CEST | Pressemelding
Det er beregnet at det var 91 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, som er en økning fra i fjor. Vi må tilbake til vinteren 2008/2009 for å finne like mange individer og familiegrupper av gaupe i landet.
Fiskefella forteller den dystre historien til ål og laksefisk25.6.2025 11:03:57 CEST | Pressemelding
I femti år har fiskefella ved NINA forskningsstasjon Ims samlet data fra fiskene i elva Imsa. Dataserien viser dramatiske endringer for artene som lever i elva og i havet.
Disse grepene skal redde fjellreven fra innavl24.6.2025 12:09:36 CEST | Pressemelding
Innavl truer den fennoskandiske fjellreven. I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom