Enova kunne fått mer ut av pengene

Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.

Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene.

Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene.

– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Departementets aktivitetskrav til Enova kan føre til gale prioriteringer

Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.

Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.  

Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.

– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no