"Jeg ville klatre og være sola!" Kasakhstanerne minnes sin store opplysningsdikter

Toraigyrov ble født i 1893 i regionen Pavlodar i en storfeoppdretterfamilie. Han fikk først opplæring av faren og deretter undervisning hos landsbyens mulla. Mullaen var streng og straffet gutten for å skrive dikt. Dette dannet grunnlaget for Toraigyrovs negative holdning til religionsundervisning.

Til og med i hans første dikt (skrevet rundt 1907) var stemmen hans tydelig og klar. Tonen var negativ, med oppfordringer til løsrivelse fra det utdaterte utdanningssystemet og med samfunnskritiske undertoner. I denne perioden ble kampen om en tidsadekvat utdanning hovedmålet i hans liv og verk.

Denne holdningen vises tydelig i diktene hans. Alle verkene understreker viktigheten av utdanning og rollen han selv kan spille i denne endringen. Et eksempel på det er diktet "Studentenes tanker" fra 1917 der Toraigyrov ønsker å være den klare sola som fjerner uvitenhetens mørke:
    Til den mørke kasakhiske himmelen,
    Jeg ville klatre og være sola!
    I mørkets blå,
    Hvem vil jeg være hvis ikke sola? (uoffisiell oversettelse)

Han ønsket alltid å få utdanning i russisk språk. I 1912 førte dette ham til Troitsk, en by i den russiske regionen Chelyabinsk nær dagens kasakhstanske grense. Der studerte Toraigyrov verkene til den kasakhstanske forvatteren Abai og gjorde seg kjent med verkene til russiske diktere og forfattere som Aleksandr Pushkin, Mikhail Lermontov og Ivan Krylov. Snart kunne han lese de på originalspråk.

I 1913 ble Toraigyrovs helse dårligere på grunn av dårlige levekår og sult. Han fikk tuberkulose, noe som tvang ham til å avbryte utdanningen og flytte til landet hvor han jobbet som lærer. På dette tidspunktet samarbeidet han med magasinet Aykap der han senere publiserte sine dikt og essayer.

Toraigyrov var først og fremst dikter, men skrev også romaner. I 1914 skrev han sin første roman "Kamar Sulu" (Vakre Kamar), en kjærlighetstragedie og en fortelling om kvinners lidelser i det patriarkiske samfunnet. Dette er et av de mest betydningsfulle verkene i kasakhisk litteratur fra det tidlige 1900-tallet.

Toraigyrovs romaner imponerer med sin lidenskap og rytmiske prosa. De har en distinkt nasjonal karakter på grunn av fargerike epiteter, sammenligninger, ordtak og ordspråk fra muntlig poesi.

Dikteren døde ung (27 år gammel) av tuberkulose. Likevel etterlot han seg en rik arv. Til sammen utga han seks diktsamlinger, dusinvis av noveller og to romaner.

Kilde: The Astana Times.