- Byggenæringen forventer strakstiltak i statsbudsjettet

Etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, har BNL hatt flere møter med statsråder og sentrale politikere. Forrige uke inviterte næringsminister Jan Christian Vestre og arbeidsminister Tonje Brenna en samlet byggenæring, LO, NHO og Fellesforbundet til dialog, og flere bedriftsledere fortalte hvor dyster markedssituasjonen er i ulike deler av verdikjeden. 

- I møtet med statsrådene understreket vi behovet strakstiltak i den næringen som treffes hardest av renteoppgangen og usikkerheten i markedet. Et av grepene regjeringen og Stortinget nå bør ta, er å endre i permitteringsregelverket, slik at flere bedrifter får mulighet til å beholde ansatte, sier Solli. 

BNL har derfor bedt om at permitteringsperioden utvides til 52 uker, og at arbeidsgiverperioden reduseres til 5 dager. Samtidig må permitterte få mulighet til kompetanseheving fra dag én.  

Meldinger om boligsvikt, innstilte prosjekter, konkurser og nedbemanninger meldes nesten daglig. Senest i går uttalte BNLs styreleder og konsernsjef i Backe Gruppen, Eirik Gjelsvik at det er fremover vi vil se de største konsekvensene av det kraftige fallet i nybyggmarkedet.  

Byggenæringen er en konjunkturutsatt næring. - Det lever vi med, men dette er ikke en naturlig korrigering, fortsetter Solli, som trekker frem behovet for tiltak som sikrer noe aktivitet i næringen allerede i 2024. Hun trekker også frem å styrke Husbanken og boligformål som studentboliger, flyktningeboliger og trygghetsboliger. I tillegg må man få i gang tiltak som får fart på energieffektivisering, både i næringsbygg og hos husholdningene.  

På landsmøtet til Fellesforbundet vektla Næringsminister Jan Christian Vestre at det ikke skal være byggenæringen som alene skal stå for hele nedkjøling av norsk økonomi. - Det er jo ingen som har ment at vi skal få masse permitteringer i bygg- og anlegg, sa han fra talerstolen.  

 - Det viktigste for byggenæringen er at renten stabiliserer seg og at nedtrappingen fra det høye nivået kan starte. For å avhjelpe situasjonen noe er det behov for at statsbudsjettet for 2024 bidrar med tiltak som kan gi noe markedsaktivitet, fortsetter Solli.  

- Dersom nybyggmarkedet stopper helt opp, mister vi viktig fagkompetanse, som vi vet vi har behov for rundt neste sving. Det er byggenæringen som skal bygge alle de viktige klimaløsningene, boligene, omsorgsboligene og arbeidsplassene for fremtiden, avslutter Solli. 

BNL peker på fem prinsipper som bør ligge til grunn for at tiltakene skal være treffsikre: 

• Tiltak som gir rask effekt av neste års budsjettmidler.  

• Prosjekter og tiltak med kortere saksgang. 

• Tiltak som dekker behov i samfunnet, gitt dagens situasjon og fremtidens behov.  

• Tiltak som holder folk i jobb og bidrar til å unngå stor prisvekst når markedet stabiliseres. 

• Nøkternt ambisjonsnivå som ikke går utover reelt behov for næringen, og som ikke skaper for stort press på norsk økonomi.