Polhavets framtid diskuteres i en stor forskingskonferanse i Tromsø
Det store norske forskingsprosjektet Arven etter Nansen har studert klima- og økosystemforandringene i det nordlige Barentshavet i 7 år. Prosjektet organiserer nå en stor internasjonal avslutningskonferanse i Tromsø med 250 forskere fra Norge og 18 andre land.
Hovedfokus i konferansen er å sette det nye kunnskapsgrunnlaget fra Barentshavet sammen med forskningsresultater fra ander deler av Arktis og danne et grunnlag for forståelse og bedre forvalting av hele Polhavet. Tromsø er dermed, 130 år etter starten på Nansens Fram ekspedisjon, igjen porten til en ny forståelse for Arktis.
Forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» er den store norske satsning for å bedre forstå de komplekse klima- og økosystemprosessene i det nordlige Barentshavet. I dette havområdet forandrer seg utbredelsen og tykkelsen av haviset for tiden kraftig og samtidig ligger Norges viktigste områder for fiskeri bare litt lengre sør i isfritt vann.
Neste uke arrangerer prosjektet en stor internasjonal fagkonferanse i Tromsø, 6-9 november 2023. Over 250 norske og internasjonale forskere som skal dele resultater fra ulike deler av Polhavet og gi økt forståelsen av forskjeller, likheter og koblinger i de ulike arktiske havområdene. Gjennom å knytte sammen den nye forståelsen fra det nordlige Barentshavet med klima- og økosystemforskning i andre deler av Arktis vil forskerne og samfunnet få en bedre og omfattende forståelse av dagens og framtidens Polhav.
- Det er viktig at havforskere som studerer ulike deler av Polhavet møtes for å dele kunnskap i en tid hvor klimaendringene i Arktis er 4 x større enn det globale gjennomsnittet, sier prosjekt lederen Marit Reigstad. – «Arven etter Nansen» er veldig glad for å være vertskap for denne konferansen.
Det nye kunnskapsgrunnlaget skal gjøres relevant for ulike brukergrupper, og «Arven etter Nansen» lanserer derfor en også rekke faktaark om sentrale tema som oppsummerer funn og kunnskapsstatus under konferansen.
I tillegg setter en paneldebatt på torsdag ettermiddag søkelys på hvordan vi skal sikre at kunnskap om klimaendringene brukes slik at menneskene i Arktis kan tilpasse seg klima- og økosystemforandringene og hvordan ressurser og aktiviteter i polhavet kan forvaltes. En bildeutstilling på konferansehotellet «The Edge» som viser både forbipasserende Tromsøværinger og turister hvordan forsking i Arktis foregår.
---
Bildene kan også brukes i artikler, hvis det refereres til prosjektet «Arven etter Nansen» og fotograf.
Gjerne send oss en kort epost til nansenlegacy_admin@uit.no hvis en sak om «Arven etter Nansen» publiseres.
Nøkkelord
Kontakter
Åslaug BrynildsenRådgiver - Seksjon for administrative tjenester
Institutt for biovitenskap
Bilder
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
Vi plantar feil blomstrar for å hjelpa truga bieartar9.8.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
For å hjelpa truga bieartar, plantar vi blomsterstriper langs åkerkantar. Men dei plantane som kan hjelpa dei mest truga artane, manglar ofte.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom