Forbruksgjelden har økt med 9,3 mrd. på ett år

Forbruksgjelden siste måned

1. november var den totale forbruksgjelden i Norge på 159,7 mrd. som er en økning på 2,0 mrd. (1,3%). Bruk av kredittkort økte med 1,5 mrd. (2,2%). Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) har økt med 0,9 mrd. (3,2%) og utgjør 28,9 mrd. Den rentebærende kredittkortgjelden økte med 0,6 mrd. (1,4%) og utgjør 42,2 mrd. Forbrukslån økte med 0,6 mrd. (0,7%) til 87,6 mrd.

- til tross for økte priser og renter ser vi en økende bruk av kredittkortgjeld og forbrukslån. Kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall fortsetter den økende trenden fra i sommer, og tyder på at flere har utfordringer med å betale alt ved forfall. Forbrukslån har økt gjennom hele året, bortsett fra en liten nedgang i august, og viser at flere tar opp lån for å dekke ulike kostnader, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon Svein Ove Karstensen. 

Forbrukslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden økte med 1,2 mrd. (0,9%) til 129,8 mrd. pga. økningen i både forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld.

Betalingskort utgjør 1,0 mrd. og er uforandret fra forrige måned. 

Forbruksgjelden siste 12 måneder

I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 9,3 mrd. (6,2%). Forbrukslån har økt med 6,7 mrd. (8,3%) og kredittkortgjeld har økt med 2,7 mrd. (3,9%). Betalingskort er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor. 

Den rentebærende kredittkortgjelden er redusert med 2,6 mrd. (-5,8%), samtidig som den rentefrie bruken av kredittkortgjeld har økt med 5,1 mrd. (21,4%). Samlet rentebærende forbruksgjeld har økt med 4,1 mrd. (3,3%) siste tolv måneder. 

– økningen i forbrukslån skyldes sannsynligvis at mange refinansierer dyr kredittkortgjeld, og at en del ikke lenger har sparepenger de kan benytte. Det er positivt at den rentebærende kredittkortgjelden har blitt redusert siste tolv måneder, men vi ser at den positive trenden snur. Til sammen gir dette grunn til en viss bekymring. Det viktig at folk tar kontakt med sine kreditorer hvis de får betalingsproblemer, sier Karstensen.