• Anskaffelsen av de tre nye kystvaktfartøyene er en av de største forsvarsanskaffelsene gjort i maritim sektor i Norge, noensinne.
• Fartøyene har fått navnene KV "Jan Mayen", KV "Bjørnøya" og KV "Hopen".
• Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet og for å sikre kompetansen i Norge, var det kun norske verft som fikk delta i konkurransen om å bygge fartøyene. Prosjektet har ført til gode ringvirkninger for både lokalindustri og arbeidsplasser. Vard som bygger fartøyene benytter i stor grad norske underleverandører ved bygging av Jan Mayen-klassen.
• Jan Mayen-klassen har en lengde på 136,4 meter og er dermed 31 meter lengre en Nordkapp-klassen.
• Deplasementet er på 10400 tonn og er dermed tre ganger mer enn forgjengeren.
• Fartøyene gjør det mulig å forsyne helikoptre med drivstoff mens de er i luften gjennom såkalte HIFR-operasjoner (Helicopter In Flight Refueling).
• Fartøyene har lugarkapasitet til over 100 personer, og har kapasitet til å være ute i opptil åtte uker av gangen uten etterforsyninger.
• Fartøyene utrustes for kjemisk kollektiv CBRN-beskyttelse (Chemical Biologic, Radiation and Nuclear).
• Fartøyene har hospital- og sanitetsfasiliteter.

På oppdrag frå politikarane løyser Forsvaret ei rekkje oppdrag for å halde Noreg trygt. Forsvaret er det sterkaste verkemiddelet norske styresmakter har. Politikarane prioriterer og avgjer korleis Noreg skal rette seg innan tryggingspolitikk og forsvarspolitikk. Ut frå dette vedtar dei korleis Forsvaret skal sjå ut, og korleis Noreg skal bruke Forsvaret.

Sjølv om Forsvaret er Noregs militære makt, skal vi ikkje berre verne landet vårt mot angrep utanfrå. Politikarane har bede Forsvaret om å løyse fleire oppgåver på vegne av samfunnet. Vi har samanfatta oppgåvene våre i fem hovudoppdrag:

1. Forsvare Noreg og Noregs allierte
2. Overvake og drive etterretning
3. Trygge grensene og sikre handlefridom for politikarane
4. Samarbeide internasjonalt
5. Støtte det sivile Noreg