Forvaltningen tildeler velferdsytelsene til den enkelte borgeren gjennom vedtak. Vedtakene kan få store konsekvenser for borgernes liv. Riksrevisjonen har kontrollert om Nav og Statens pensjonskasse kommuniserer på et klart og forståelig språk i vedtaksbrev, og om de tilbyr veiledning som er tilgjengelig og tilpasset brukerne.

Statens pensjonskasse følger i hovedsak Språkrådets anbefalinger til klarspråk. Nav gjør det ikke. Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav i sine vedtaksbrev om alderspensjon og uføretrygd ikke følger Språkrådets anbefalinger til klarspråk.

Sivilombudet har også nylig kritisert Nav for at begrunnelsen for avslag på uføretrygd kan være «svært vanskelig å forstå for mottakeren». – Klart språk, som gjør at brukerne forstår regler, vedtak, rettigheter og plikter, er grunnleggende for rettssikkerheten. Navs arbeid for å sikre dette er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Helseregistre: Ikke tilstrekkelig sikkerhet for person- og helseopplysninger

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk er dataansvarlige for de lovbestemte helseregistrene under Helse- og omsorgsdepartementet. De har inngått avtaler med leverandører om drift av infrastrukturen for helseregistrene, men har likevel selv ansvaret for informasjonssikkerheten.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at de ikke har oversikt over, eller har fulgt opp,  sikkerhetsarbeidet som blir gjort hos leverandørene. Antall ansatte hos leverandørene med administratorrettigheter er høy. Når mange brukere har utvidede tilgangsrettigheter, øker risikoen for misbruk eller feil som kan gi stort skadeomfang i helseregistrene. I tillegg viser undersøkelsen at det er mangelfull logging av aktiviteter på servere og i databaser. Det kan gjøre det vanskelig å oppdage, korrigere og undersøke uønskede hendelser.

– At person- og helseopplysninger i registrene ikke blir behandlet i henhold til kravene i helseregisterloven og personopplysningsloven, er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ikke tilstrekkelig oversikt over elsikkerheten

Tilsyn er ett av de viktigste forebyggende virkemidlene for å sikre at regelverket på elsikkerhetsområdet etterleves. Tilsynene skal styrke samfunnssikkerheten og forebygge ulykker. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det har vært en nedgang på nesten 75 % i antall tilsyn av landbaserte elektriske anlegg fra 2015 til 2022.

Direktoratet vrir tilsynsaktiviteten sin i retning av de mest betalingsdyktige aktørene for å innfri inntektskravet til gebyrinntektene som er fastsatt i statsbudsjettet. De mangler derfor oversikt over elsikkerheten på flere av tilsynsområdene som de har ansvar for å føre tilsyn med.

Direktoratet har gjort få tilsyn av elanlegg som mange er brukere av, for eksempel jernbane, sporvei, sykehus, lufthavner og ladeanlegg for el-biler og -båter. Siden våren 2022 har de heller ikke gjennomført tilsyn av hvordan elektromedisinsk utstyr, for eksempel kuvøser og hjertestartere, blir håndtert i spesialisthelsetjenesten.

– Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fullt ut ivaretar sitt ansvar for sikkerheten ved elektriske anlegg og for elektromedisinsk utstyr, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

De tre sakene er rapportert til Stortinget i Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon ─ fra statsbudsjett til statsregnskap 2022. Les mer om dem på riksrevisjonen.no