Det står bra til med regnskapene i staten, men fem av dem har vesentlige feil
Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. 5 av 236 årsregnskaper har vesentlige feil. – At statens regnskaper har god kvalitet og at statlige midler blir brukt slik Stortinget har bestemt, er viktig for å sikre tillit til myndighetene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Vi ser at vår veiledning gjør at statlige virksomheter retter feil og mangler underveis i revisjonen og at de følger opp våre anbefalinger i etterkant. Det viser at revisjon virker, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Fem virksomheter har vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder
- Folkehelseinstituttet: Riksrevisjonen kan ikke uttale seg om regnskapet deres for 2022. Vi har blant annet funnet usikkerhet knyttet til prisfastsetting av varelager. Det er også betydelige svakheter og mangler i instituttets rutiner for intern kontroll og løpende oppfølging av avvik knyttet til håndtering og bokføring av eksternfinansierte prosjekter.
- Statens kartverk: Riksrevisjonens revisjonsberetning har forbehold fordi de ikke har framlagt tilstrekkelig og hensiktsmessig dokumentasjon for regnskapsføringen av samfinansierte prosjekter.
- Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør: Revisjonsberetningen har forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan utelukke at verdien Sikt har satt på sin egenutviklete programvare er vesentlig feil.
- Brønnøysundregistrene: Revisjonsberetningen har forbehold på grunn av en feilpostering av tilbakebetalt koronastøtte på 113,6 millioner kroner.
- Norsk kulturfond: Revisjonsberetningen har forbehold blant annet fordi fondet mangler rutiner for oppfølging av tilskuddsmidler når et prosjekt er avsluttet. Midlene fortsetter dermed å framstå som bundne midler i flere år etter at de faktisk er tilgjengelige for nye tilskudd.
Overprising av gebyrer
Det er et grunnleggende prinsipp at offentlige gebyrer ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenestene. Gebyrbelagte offentlige tjenester er fremdeles betydelig overpriset. Riksrevisjonens analyser viser at brukerne i 2023 vil betale 741,5 millioner kroner mer i gebyr for tjenestene enn hva det koster å produsere dem.
- Tinglysingstjenester i Kartverket (Kommunal- og distriktsdepartementet) vil få en overpris på 28 millioner kroner.
- Utleggsforretninger hos politiet (Justis- og beredskapsdepartementet) vil få en overpris på 340,5 millioner kroner. I departementets budsjettproposisjon framgår det at en vesentlig del av disse sakene gjelder personer med dårlig evne til å betale.
- Registertjenester i Brønnøysundregistrene (Nærings- og fiskeridepartementet) vil få en overpris på 353,2 millioner kroner.
- Dagprøvekjennemerke, påskiltingsgebyr og typegodkjenning i Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 18,1 millioner kroner.
- Operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 1,7 millioner kroner.
– Vi reviderte gebyrfinansiering av offentlige tjenester første gang i 2019. Det er kritikkverdig at gebyrbelagte offentlige tjenester fortsatt er betydelig overpriset, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Les mer om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon ─ fra statsbudsjett til statsregnskap 2022 her.
Nøkkelord
Kontakter
Siri Bentserud WingereiKommunikasjonsleder / pressekontakt
Tel:990 39 479sbw@riksrevisjonen.noOm oss
Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Styrevalg: Lite mangfold og svak dokumentasjon23.11.2023 12:00:00 CET | Pressemelding
Det er store forskjeller i hvordan departementene dokumenterer sine styrevalgprosesser, og hvordan de dokumenterer og vurderer innspill til styrekandidater. – Prosessene i departementene er både lite etterprøvbare og lite enhetlige. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har nedprioritert digitalisering – har store konsekvenser21.11.2023 13:00:00 CET | Pressemelding
Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har ikke prioritert å digitalisere systemer som er avgjørende for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt. Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet.
Kan gå utover pasientsikkerheten21.11.2023 11:15:00 CET | Pressemelding
Sykehusene sliter fortsatt med å få tak i folk, og nye IT-systemer – deriblant Helseplattformen – fungerer ikke som de skal for leger og sykepleiere. Riksrevisjonen mener det kan gå utover pasientsikkerheten.
I morgen kl. 9: Har vi en norsk syke?20.11.2023 08:00:00 CET | Pressemelding
Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være? I morgen kl. 9 inviterer riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Forbedringskonferansen – den første i sitt slag. Her presenterer han fire nye undersøkelser om helse, politi, digitalisering og deling av data. Konferansen er åpen for media.
Har vi en norsk syke?16.11.2023 14:43:23 CET | Pressemelding
Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være? Tirsdag 21. november inviterer riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Forbedringskonferansen – den første i sitt slag – hvor han presenterer fire nye undersøkelser om helse, politi, digitalisering og deling av data.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom