Det står bra til med regnskapene i staten, men fem av dem har vesentlige feil

– Vi ser at vår veiledning gjør at statlige virksomheter retter feil og mangler underveis i revisjonen og at de følger opp våre anbefalinger i etterkant. Det viser at revisjon virker, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Fem virksomheter har vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder

• Folkehelseinstituttet: Riksrevisjonen kan ikke uttale seg om regnskapet deres for 2022. Vi har blant annet funnet usikkerhet knyttet til prisfastsetting av varelager. Det er også betydelige svakheter og mangler i instituttets rutiner for intern kontroll og løpende oppfølging av avvik knyttet til håndtering og bokføring av eksternfinansierte prosjekter.
• Statens kartverk: Riksrevisjonens revisjonsberetning har forbehold fordi de ikke har framlagt tilstrekkelig og hensiktsmessig dokumentasjon for regnskapsføringen av samfinansierte prosjekter.
• Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør: Revisjonsberetningen har forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan utelukke at verdien Sikt har satt på sin egenutviklete programvare er vesentlig feil.
• Brønnøysundregistrene: Revisjonsberetningen har forbehold på grunn av en feilpostering av tilbakebetalt koronastøtte på 113,6 millioner kroner.
• Norsk kulturfond: Revisjonsberetningen har forbehold blant annet fordi fondet mangler rutiner for oppfølging av tilskuddsmidler når et prosjekt er avsluttet. Midlene fortsetter dermed å framstå som bundne midler i flere år etter at de faktisk er tilgjengelige for nye tilskudd.

Overprising av gebyrer

Det er et grunnleggende prinsipp at offentlige gebyrer ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenestene. Gebyrbelagte offentlige tjenester er fremdeles betydelig overpriset. Riksrevisjonens analyser viser at brukerne i 2023 vil betale 741,5 millioner kroner mer i gebyr for tjenestene enn hva det koster å produsere dem.

• Tinglysingstjenester i Kartverket (Kommunal- og distriktsdepartementet) vil få en overpris på 28 millioner kroner.
• Utleggsforretninger hos politiet (Justis- og beredskapsdepartementet) vil få en overpris på 340,5 millioner kroner. I departementets budsjettproposisjon framgår det at en vesentlig del av disse sakene gjelder personer med dårlig evne til å betale.
• Registertjenester i Brønnøysundregistrene (Nærings- og fiskeridepartementet) vil få en overpris på 353,2 millioner kroner.
• Dagprøvekjennemerke, påskiltingsgebyr og typegodkjenning i Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 18,1 millioner kroner.
• Operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet (Samferdselsdepartementet) vil få en overpris på 1,7 millioner kroner.

– Vi reviderte gebyrfinansiering av offentlige tjenester første gang i 2019. Det er kritikkverdig at gebyrbelagte offentlige tjenester fortsatt er betydelig overpriset, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon ─ fra statsbudsjett til statsregnskap 2022 her.