Matsikkerhet: Vi er ikke godt nok forberedt
En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. – God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Norsk matsikkerhet bygger på tre pilarer: Produksjon av mat i Norge, ivaretakelse av jordbruksarealene og internasjonal handel. 60 prosent av all maten vi spiser er enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyr- og oppdrettsnæringen. Samtidig har risikobildet endret seg som følge av blant annet klimaendringer, handelsforstyrrelser og krig i Europa.
– Med dagens risikobilde kan vi ikke nødvendigvis forutsette at de internasjonale forsyningskjedene alltid vil være velfungerende, sier Schjøtt-Pedersen.
Norge har sannsynligvis en stor selvforsyningsevne av mat i en krisesituasjon, også fordi vi har tilgang på mye fisk. For å utnytte selvforsyningsevnen best mulig vil vi være avhengige av at vi legger om både produksjonen og konsumet av mat.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at departementene ikke har noen planer for hvordan vi i kriser kan legge om produksjon og forbruk av mat. I planene de har, forutsetter de at Norge vil kunne importere mat og fôr også i kriser.
– Vi mener det ikke er noen motstrid mellom å legge til grunn at vi kan importere varer samtidig som vi har en beredskap som tar hensyn til at forutsetningen om velfungerende handel kan falle bort. Det er ikke tilfredsstillende at departementene ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Kontinuerlig nedbygging av god matjord kan redusere beredskapen
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det har blitt gjort omfattende omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord, noe som innebærer at jorda kan bli brukt til annet enn matproduksjon. Dette har både skjedd gjennom planprosesser og dispensasjoner og som følge av nye driftsbygninger eller annen nedbygging landbruket gjør selv.. Det er ofte den beste jorda som blir omdisponert til andre formål. Store jordbruksarealer av god kvalitet er heller ikke i drift.
Nydyrking kan erstatte areal som ikke lenger blir brukt til jordbruksproduksjon. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at mye av nydyrkingen skjer i områder som er lite egnet for korn og andre matplanter som er viktig for vår selvforsyning. Dagens innretning av økonomiske virkemidler vil sannsynligvis ikke føre til økt produksjon av mat som det både er et marked for og som er viktig for vår selvforsyning.
– Det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men den beste jorda for matproduksjon har blitt redusert. Økt produksjon med grunnlag i norske ressurser er en viktig del av vår totale beredskap. Det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke blir forvaltet på en fullt ut bærekraftig måte, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Nøkkelord
Kontakter
Siri Bentserud WingereiKommunikasjonsleder / pressekontakt
Tel:990 39 479sbw@riksrevisjonen.noSissel Elisabet HelminsenKommunikasjonsrådgiver
Tel:977 27 237seh@riksrevisjonen.noOm oss
Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Styrevalg: Lite mangfold og svak dokumentasjon23.11.2023 12:00:00 CET | Pressemelding
Det er store forskjeller i hvordan departementene dokumenterer sine styrevalgprosesser, og hvordan de dokumenterer og vurderer innspill til styrekandidater. – Prosessene i departementene er både lite etterprøvbare og lite enhetlige. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har nedprioritert digitalisering – har store konsekvenser21.11.2023 13:00:00 CET | Pressemelding
Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har ikke prioritert å digitalisere systemer som er avgjørende for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt. Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet.
Kan gå utover pasientsikkerheten21.11.2023 11:15:00 CET | Pressemelding
Sykehusene sliter fortsatt med å få tak i folk, og nye IT-systemer – deriblant Helseplattformen – fungerer ikke som de skal for leger og sykepleiere. Riksrevisjonen mener det kan gå utover pasientsikkerheten.
I morgen kl. 9: Har vi en norsk syke?20.11.2023 08:00:00 CET | Pressemelding
Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være? I morgen kl. 9 inviterer riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Forbedringskonferansen – den første i sitt slag. Her presenterer han fire nye undersøkelser om helse, politi, digitalisering og deling av data. Konferansen er åpen for media.
Har vi en norsk syke?16.11.2023 14:43:23 CET | Pressemelding
Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være? Tirsdag 21. november inviterer riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Forbedringskonferansen – den første i sitt slag – hvor han presenterer fire nye undersøkelser om helse, politi, digitalisering og deling av data.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom