Grønlandsisen er verdens nest største innlandsis. Isbreen dekker 85 prosent av Grønland og er mer enn 1,7 millioner kvadratkilometer stor. Bare innlandsisen på Antarktis er større.

På grunn av global oppvarming frykter man nå at breen kan smelte og at havnivået på jorda dermed vil øke. 

Parisavtalen som omtrent alle FN-land har sluttet seg til, etablerer et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 grader, og helst til 1,5 grader under før-industrielt nivå. Altså temperaturen vi hadde på jorda før vi begynte med industri og CO₂-utslippene begynte å øke dramatisk.

Derfor har forskere ved UiT undersøkt om det fins et vippepunkt, en temperaturgrense, der Grønlandsisen vil smelte helt. Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Vi har funnet ut at hvis den globale temperaturen øker med 1,7 – 2,3 °C innen år 2100, vil Grønlandsisen smelte fullstendig på lang sikt, sier Nils Bochow. Han er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Han sier at dette vil føre til en havnivåstigning på omtrent 7 meter. Noe som vil påvirke kystområder over hele verden.

Men det fins håp.

Senke temperaturen

– Hvis vi klarer å senke temperaturen igjen etter at den har nådd dette nivået, så kan vi forhindre at Grønlandsisen smelter helt. Da unngår vi at havnivået stiger såpass mye og vi kan redusere de negative konsekvensene av klimaendringene, sier medforfatter Anna Poltronieri ved UiT.

Selv om temperaturen øker til for eksempel 6 grader, kan vi fortsatt forhindre at Grønlandsisen smelter hvis vi senker temperaturen igjen innen få århundrer.

For å redusere temperaturen, trenger vi såkalte negative utslipp.

– Dette betyr at vi må fange opp karbondioksid fra atmosfæren, både ved hjelp av atmosfærisk karbonfangst og å plante store mengder trær, sier Bochow.

Han understreker at det er lettere å redusere utslippene våre nå, slik at vi ikke trenger å fange opp så mye CO₂ senere.

Men hvordan kan forskerne vite hvilken temperatur som må til før Grønlandsisen smelter?

Datamodellering av klima

For å finne ut hvordan Grønlandsisen reagerer på klimaendringer har forskerne brukt såkalt datamodellering. En modellering tar 10-24 timer på en «superdatamaskin», og forskerne kjørte flere tusen runder.

– Modelleringen tar hensyn til klimatiske forhold i dag, og blant annet framtidige endringer i temperatur, nedbør, og endringer i albedo, sier Bochow.

Han forklarer at albedo handler om hvordan jordas overflate reflekterer sollys tilbake til atmosfæren. Jo, lysere noe er, for eksempel en stor hvit isbre, jo mer sollys blir reflektert, og jo mørkere noe er, jo mindre blir reflektert.

– Vi vil komme til et smelte-nivå der vi får et brått tap av is fordi det blir en slags selvopprettholdt smelting. Jo mer som smelter, jo raskere begynner det å smelte, sier Bochow. Dette har mye å si for vippepunktet for fullstendig smelting.

Akkurat nå er vi på omtrent 1,1 grader global temperaturøkning. Og temperaturen øker fortsatt. Det ser på nåværende tidspunkt ikke bra ut for at vi klarer å holde oss under vippepunktet.

Men det fins en god nyhet...

Ting tar tid

Det tar lang tid å smelte.

– Det er grunnen til at vi har tid til å handle selv om vi går over terskelen. Det vil ta tusen år eller flere tusen år å smelte hele Grønlandsisen, sier Bochow.

Så hvis vi holder oss under vippepunktet mellom 1,7 – 2,3 grader, så kan det gå bra.

– Det er viktig å holde temperaturen under den kritiske terskelen for å unngå en fullstendig smelting av Grønlandsisen på lang sikt. Enda bedre ville det være å senke temperaturen til før-industrielt nivå, sier forskeren.

Han sier at det likevel er viktig å merke seg at selv en midlertidig overskridelse av temperaturen kan føre til en topp i havnivåstigningen på opptil flere meter. Han fremhever også at nesten alle elementer i jordens klimasystem reagerer mye raskere enn Grønlandsisen, og de kan være irreversible.

En annen ting som kan påvirke de globale klimaendringer er hvor mye skog som fins i verden. Nylig publiserte Bochow og kollegene hans en studie som omhandlet vippepunktet for Amazonas, som viser at Amazonas nærmer seg et punkt der det blir betydelig tørrere og deler av regnskogen ikke kan opprettholdes. Den regionale nedbøren henger nemlig sammen med avskoging og global oppvarming.

– Vi må ikke miste håpet, vi kan fortsatt gjøre noe, sier Bochow.

I fremtiden håper Bochow å kunne gjøre vippepunkt-modelleringene enda mer presise, og gjelde hele vårt globale klima.