Det er i Finnmark at villfiskindustrien har aller størst betydning for sysselsettingen. Her utgjør den hele 6,9 prosent av sysselsettingen i privat sektor. I ni av fylkets 19 kommuner utgjør den mer enn 10 prosent. Aller øverst troner Gamvik, Hasvik og Båtsfjord med henholdsvis 44, 40 og 39 prosent.

Betydningen strekker seg fra direkte sysselsetting i fiskeindustrien til indirekte ringvirkninger i andre deler av samfunnet. Rapporten tar bare for seg den landbaserte villfiskindustrien.

- Rapporten viser at fiskeindustrien er utrolig viktig for mange kommuner, spesielt i Nord-Norge. Den gir et betydelig bidrag til lokalsamfunnene både når det gjelder sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter, sier Roy Robertsen, seniorforsker og prosjektleder for arbeidet som er gjort på oppdrag for Sjømat Norge.

Utenom Finnmark trekker Robertsen fram Værøy, Røst og Træna i Nordland fylke som de mest spesielle eksemplene, der villfiskindustri står for henholdsvis 61, 55 og 47 prosent av den private sysselsettingen.

Betydelige ringvirkninger

Fiskeindustrien skaper betydelige ringvirkninger langs kysten. Nordland topper listen med 2325 sysselsatte, etterfulgt av Møre og Romsdal med 2082, Finnmark med 1514 og Troms med 985.

Ser vi på villfiskindustrien under ett utførte bedriftene om lag 5900 årsverk i 2021, med rundt 8200 sysselsatte. Det tilsvarer om lag 72 prosent årsverk per sysselsatt.

Mange av disse bedriftene er likevel avhengig av sesongsysselsatte. For den viktigste hvitfisken, torsken, er sesongen veldig kort mange steder. Sesongvariasjonen er minst i Finnmark, og i kombinasjon med kongekrabbe er det med på å skape et jevnere aktivitetsnivå. Selv om aktiviteten er størst på våren bidrar både klippfisk og pelagisk konsumproduksjon til mer sysselsetting på høsten, når de har sin høysesong.

Rapporten anslår også betydelige skatteeffekter fra industrien, med totale direkte og indirekte skatteeffekter på nesten 1,8 milliarder kroner i 2021. Skattemessig har dette også gode effekter. Basert på regnskapene fra villfiskbasert industri kommer det fram at samlet selskapsskatt i 2021 var på 430 millioner kroner.

En rekke bedrifter i fiskeindustrien driver en kombinasjon av flere aktiviteter. Det fleste tar imot hvitfisk og så kan dette kombineres med klippfisk og pelagisk fisk eller tørrfisk eller foredling av laks. I Finnmark er hvitfisk og kongekrabbe den mest utbredte kombinasjonen. Hele 25 bedrifter tar imot både hvitfisk og kongekrabbe.

Rapporten gir en omfattende oversikt over betydningen av den norske villfiskindustrien for sysselsetting, verdiskaping og samfunnsutvikling. Den understreker viktigheten av å støtte og videreutvikle denne viktige næringen for å opprettholde bosetting langs kysten og sikre økonomisk bærekraft.

Svake bunnlinjer

Selv om det er stor aktivitet i fiskeindustrien, har den sine utfordringer. Det var en liten fangstreduksjon fra året før, men førstehåndsverdien økte med 4,5 prosent til 23,9 milliarder kroner.

- Bunnlinjene til de fleste fiskeindustribedriftene er en utfordring, sier forsker Audun Iversen. Resultatgraden det siste tiåret er 0,9 %, mot over 11 % i norsk industri generelt.  Men det finnes noen lyspunkter, de siste årene har pelagisk konsumindustri hatt betydelig bedre resultater enn de har hatt tidligere.

Som i all industri er det stor spredning på bedriftsnivå, og også markante forskjeller på bransjenivå. Klippfisk- og tørrfiskprodusentene har lenge vært blant de mest lønnsomme bransjene, men begge hadde et vanskelig år i 2020.

Antall foredlingsbedriftene på land har vært stabilt de siste årene, og i 2021 var det 313 bedrifter. Antallet sysselsatte stiger og rapporten indikerer at det bedriftene blir større. 63 av de drøye 300 bedriftene hadde mer enn 40 ansatte.

Topp 20-listen

Her er listen over de 20 kommunene der villbasert fiskeindustri står for mer enn 10 prosent av den private sysselsettingen:

Nordland

Værøy 61 %

Røst 55 %

Træna 47 %

Øksnes 28 %

Flakstad 21 %

Bø 15 %

Moskenes 14 %

Vestvågøy 13 %

Finnmark

Gamvik 44 %

Hasvik 40 %

Båtsfjord 39 %

Måsøy 36 %

Vardø 32 %

Berlevåg 30 %

Loppa 27 %

Lebesby 19 %

Nordkapp 18 %

Troms

Karlsøy 29 %

Møre og Romsdal

Smøla 10 %

Sula 10 %

Noen hovedfunn:

•             Råstofftilgang for industrien: I 2021 landet den norske fiskeflåten 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr, en marginal nedgang på 1 prosent fra året før. Imidlertid økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner, og nådde 23,9 milliarder kroner.

•             Verdiskaping: Den samlede direkte verdiskapingen i villfiskindustrien i 2021 var på 6,8 milliarder kroner. Pelagisk konsumindustri har den største verdiskapingen, med en direkte verdiskaping på over 1,8 milliarder kroner.

•             Samlede effekter: Inkludert ringvirkninger var den samlede sysselsettingen for villfangstbasert sjømatindustri hele 13.900 sysselsatte i 2021, med Nordland og Møre og Romsdal som de viktigste regionene.