- Klesprodusentene må betale for gjenvinning

Det mener Naturvernforbundet, som 10. oktober var med å overrekke «tekstilansvarsplanen» til klimaminister Espen Barth Eide. Planen innebærer at kleskjeder og andre store i bransjen får ansvaret for tøy fra vugge til grav.

– Vi foreslår også flere grep som folk flest vil merke. Klær vil bli dyrere, sier fagrådgiver for avfall og sirkulærøkonomi i Naturvernforbundet, Joakim Gulliksen.

Produsentene må betale

Produksjonen av klær er den fjerde mest ressursintensive næringen i verden, den overgår dermed både fly- og skipstransport. Klima- og miljødepartementet (KLD) startet arbeidet med tekstilplanen «Produsentansvar for tekstiler» i september i fjor for å redusere miljøavtrykket fra både produksjon, bruk, ombruk, resirkulering og destruksjon av klær.

- Skal vi få til dette, må det på plass noen helt nye ordninger for både innsamling, ombruk og resirkulering av klær. Dette er ordninger som klesprodusentene må betale for, sier Gulliksen.

Hovedmålet er likevel å få ned mengden klær inn på markedet.

- Da må det bli relativt billigere å selge klær av god kvalitet som varer – og dyrere å selge dårlig kvalitet, sier Gulliksen.

Ny innsamling

Ikke bare er klesproduksjon på fjerdeplass målt etter forbruk av primær-råvarer og vann. Forbruket av kjemikalier er også svært høyt, og syntetiske materialer – som blir brukt stadig mer – gir fra seg store mengder mikroplast. Samtidig kastes eller brennes store mengder klær fordi det mangler et håndteringssystem – også for godt brukbare klær.

106 000 tonn klær selges på norsk markedet årlig, i private husholdninger kaster hver enkelt av oss 14,3 kg klær årlig. Bare tre prosent av alt som samles inn blir gjenbrukt i Norge, resten sendes ut av landet.

Svaret, ifølge Naturvernforbundet, er at:

• Redusere miljøavtrykket: Det må stilles krav til klesprodusentene om å redusere mengden nye klær ut på markedet.
• Produsentene må ta ansvar for klærne fra vugge til grav.
• Utgiftene til etter-håndtering skal dekkes av klesprodusentene selv, mens miljømyndighetene må føre tilsyn.
• Klær av syntetiske materialer vil bli relativt dyrere.
• Innsamlingen av klær kan bli endret, for eksempel kan vi få en ny tekstil-kasse hjemme for resirkulering, mens Fretex og andre bare skal samle inn brukbare klær for ombruk.

Ansvar også utenlands

Naturvernforbundet har vært med arbeidsgruppen som har laget rapporten for klimadepartementet, sammen med Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex og Framtiden i våre hender. EU jobber med tilsvarende ordninger.

Tross veldig ulikt utgangspunkt har deltakerne i gruppen vært enige om det meste, også om at klesvolumet må ned. Virke og NHO har tatt til orde for å la tiltakene virke. Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender mener konkrete mål er viktig.

- Konkrete målkrav er helt nødvendig om myndighetene skal klare å følge opp og ikke minst for å gi næringslivet det ansvaret de faktisk har, sier Joakim Gulliksen.

Miljøorganisasjonene mener også at produsentenes ansvar ikke kan stoppe ved grensa, når så store mengder klær eksporteres til andre land. Dette har vært en billig avfallsløsning for produsentene i altfor mange år, og ordningene må hindre at dette fortsetter.

FAKTA – KLÆR OG TEKSTILER

• Tekstilproduksjonen er den fjerde mest ressursintensive næringen i verden.
• 106 000 tonn klær selges på norsk markedet hvert år. I private husholdninger kaster hver av oss 14,3 kg klær årlig.
• Bare tre prosent av alle innsamlede klær blir gjenbrukt i Norge. Resten sendes til land i Europa, Afrika og Asia. Mye ender som avfall og brennes.
• 50 % av alle brukte tekstiler i Norge havner i restavfallet, til forbrenning. Siden mye av tekstilene inneholder syntetiske, fossilbaserte fiber, gir det store miljøutslipp.
• Vask av syntetiske stoffer sender rundt 500.000 tonn mikroplast i havet hvert år.
• I mars 2022 lanserte EU-kommisjonen en egen tekstilstrategi som skal redusere miljøbelastningen i hele verdikjeden.
• Bak planen står en arbeidsgruppe bestående av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet.
  En referansegruppe med folk fra produsenter, importører, kommuner og statlige etater i tillegg til innovasjons- og kunnskapsmiljøer har også deltatt.