- Statsbudsjettopplegget for 2024 er ekspansivt. Det er for så vidt forståelig at det i dagens situasjon ikke legges opp til vesentlig reduksjon av oljepengebruken. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig i urolige tider. Men det er foruroligende at oljepengebruken forsetter å øke, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.  

- Vi trenger strengt tatt ikke økte vekstimpulser fra statsbudsjettet nå. Mer penger vil ikke bidra til lavere priser. Og det vil ikke redusere presset på renten. Tvert imot. Om ikke finanspolitikken leverer, vil Norges Bank måtte gjøre jobben gjennom pengepolitikken. 

- Det må være et mål på sikt å få ned oljepengebruken. Nå er hver femte budsjettkrone en oljekrone. Og det handler dypest sett om mer enn prisstigning. Det handler også om rettferdig fordeling mellom generasjoner, langsiktig bærekraftighet i økonomien og vår evne til å opprettholde et sterkt og levedyktig privat næringsliv. 

- Om det er politisk vilje er det fullt mulig å prioritere tiltak for de som trenger det mest innenfor en nøytral ramme. Det fordrer selvsagt at noe også må kuttes eller velges bort, men politikkens hovedoppgave er nettopp å prioritere, sier Kvalevåg.  

"Monsterskatten" utsettes igjen 

- Regjeringen sliter med å finne en fornuftig avgrensning for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas nå sikte på å fremme et forslag i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Ett års ytterligere utsettelse gir tid for tilpasning, som næringsdrivende bør benytte, sier Kvalevåg.  

Skuffende at den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke fjernes 

- Det er positivt at det ikke foreslås vesentlige endringer i det generelle skatteopplegget. Samtidig er det skuffende at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som er uttalt å være midlertidig, ikke reverseres. En heving av innslagspunktet fra 750 til 850 000 er helt uvesentlig. Dette er en ekstraskatt uten logisk begrunnelse, som straffer kompetanse og rammer et næringsliv som allerede er hardt prøvet, avslutter Kvalevåg. 

Forenklingsambisjonene som forsvant 

I Hurdalsplattformen har Regjeringen satt mål om forenklinger på 11 milliarder for næringslivet inneværende periode. Nå, midtveis i perioden, er det svært lite forenkling å spore, og heller ikke i budsjettet for neste år synes dette å ha prioritet.  

- Det er skuffende lite moment i dette arbeidet. Både vi og andre organisasjoner har spilt inn mange forenklingsforslag til Næringsdepartementet, men opplever at lite skjer. Med dette tempoet vil det ikke være mulig å levere på forenklingsløftet som er gitt, avslutter Kvalevåg.