Når tallene ikke forteller hele historien

Forskergruppen – Kyrre Kjellevold, Ellen Kulset, Tonny Stenheim og Kjell Magne Baksaas ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN Handelshøyskolen – skal undersøke hvordan fravalg av revisor påvirker både risikoen for økonomisk kriminalitet og muligheten til å avdekke og dokumentere slike forhold i konkursbo. 

*Norge i tall viser hvilket samfunnsmessig omfang dette spørsmålet har: 92 prosent av verdiskapingen i fylket skjer i bedrifter som er revidert – det er nettopp de resterende 8 prosentene forskerne nå skal undersøke nærmere. Når så store verdier dokumenteres gjennom regnskapstall, er det avgjørende å forstå både hva revisjon bidrar til å forebygge, og hva som skjer når revisjonen velges bort. 

Et spørsmål med to svar 

Kunnskapsgrunnlaget er i dag sprikende. Registerstudier finner gjennomgående ingen tydelig sammenheng mellom bortfall av revisor og økonomisk kriminalitet. Samtidig rapporterer tilsynsorganer at foretak uten revisor er overrepresentert i saker om planlagt økonomisk kriminalitet. Det reiser et viktig spørsmål: Måler vi den faktiske kriminaliteten – eller bare den kriminaliteten som lar seg dokumentere? 

Forskerne tar utgangspunkt i at økonomisk kriminalitet ofte blir synlig gjennom bevis. Revisjon kan påvirke både sannsynligheten for at kriminalitet oppstår, og kvaliteten på dokumentasjonen som gjør det mulig å avdekke den i etterkant. Når revisjonen faller bort, kan kriminaliteten øke samtidig som den blir vanskeligere å avdekke og ikke minst bevise – og registerdata dermed rapporterer «ingen endring». 

Her spiller bostyrerne en nøkkelrolle. I konkursbo ser bostyrer både ledelsens atferd og kvaliteten på dokumentasjonen, og kan dermed bidra til å skille mellom faktisk risiko og manglende bevis. Prosjektet kombinerer ulike datagrunnlag, herunder blant annet dybdeintervjuer av bostyrere og tekstanalyse av bo-innberetninger. 

Vi trenger bedre kunnskap 

Grensene for revisjonsplikt er et tilbakevendende spørsmål. Når debatten bygger på et sprikende kunnskapsgrunnlag, er uavhengig forskning det viktigste bidraget vi kan gi. Forskerne har fullt ansvar for design, gjennomføring, analyse og publisering. Revisorforeningens bidrag er avgrenset og åpent: inntil 30 000 kroner til reise- og konferansekostnader, hjelp til å rekruttere bostyrere til intervjuene og formidling av resultatene. Støtten skal oppgis i alle publikasjoner fra prosjektet. 

Vi i Revisorforeningen har også forpliktet oss til å formidle resultatene. 

– Revisjonens samfunnsoppdrag er å forebygge økonomisk kriminalitet og skape tillit til regnskapsinformasjon. Vi ønsker å få kunnskapen på bordet, det er først da vi kan ta beslutninger på riktig grunnlag, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg. 

Revisorforeningen vil formidle resultatene i egne kanaler på web og i nyhetsbrev når resultatene foreligger. 

Fordi tillit er det mest verdifulle vi har.