Savner satsing på kompetanse i statsbudsjettet

Regjeringen foreslår å flytte 338,8 millioner fra søknadsbaserte ordninger i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) over til universitetene og høyskolenes vanlige budsjetter. Det medfører at tiltak for økt arbeidsrelevans og program for fleksibel og desentralisert utdanning fases ut.

- Nå det viktigere enn noen gang at studiestedene fortsetter arbeidet med å utvikle et desentralisert og fleksibelt utdanningstilbud, og kobler seg på arbeidslivet, sier Paulsen.

Negotia mener at utdanningssektoren nå må få enda tydeligere føringer på sitt ansvar for å sikre et fleksibelt og tilgjengelig etter- og videreutdanningstilbud, som møter arbeidslivets kompetansebehov.

- Årets arbeidslivsbarometer viste at færre er interessert i å ta etter- og videreutdanning. Løsningen er å senke terskelen for å ta utdanning, og øke samarbeidet mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. Det krever mer, ikke mindre, spisset innsats, sier Paulsen.  

Viktig satsing på kunstig intelligens, men den digitale omstillingen prioriteres ikke høyt nok: Regjeringen setter av 1 milliard over de neste 5 årene til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

- Det er viktig at det forskes på konsekvensene av kunstig intelligens på arbeidslivet, sånn at vi kan sikre gode rammer når arbeidsgiver tar i bruk denne teknologien, og beskytte arbeidstakernes personvern, sier Paulsen.

Samtidig tildeles det bare 100 nye IKT-studieplasser for 2024.

- Norge trenger 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030, og da monner på ingen måte 100 nye studieplasser, sier Paulsen.

Innslagspunkt for økt arbeidsgiveravgift økes til 850 000 i regjeringens statsbudsjett.

Negotia mener at dette fremdeles slår uheldig ut for kompetansearbeidsplasser. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig, og bør fases ut så raskt som mulig.