– UiT kommer greit ut i et stramt budsjett

UiT sin rammebevilgning er 4,045 mrd kroner, og sammenlignet med statsbudsjettet for 2024 er det en realvekst på 71,8 millioner eller 1,89%.

– Her gjør regjeringen en tydelig prioritering av å bygge forskning og utdanning i Nord-Norge, innenfor et stramt budsjett for sektoren som helhet, sier Dag Rune Olsen.

Delvis kompensasjon for flercampus

UiT er til stede på 11 studiesteder i Nord-Norge og har estimert merkostnader på 80 millioner kroner bare for reiser, IKT og leie av bygg utenfor campusene i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad.

Regjeringen har styrket sektoren med 200 millioner til desentralisert utdanning og flercampusinstitusjoner, og UiT får 38,5 millioner av disse.

– Det er en god start som vi er fornøyde med, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Håper på avklaring nytt museum

Regjeringen bestemte allerede i 2016 at Tromsø skulle få et nytt museum, og at dette skulle ligge i sentrum. Det nye museet er ferdig planlagt, og tomta overfor opplevelsessenteret Polaria er regulert og blir kjøpt for formålet.

En trangere nasjonaløkonomi har imidlertid latt oppstartsbevilgningen vente på seg. I stedet fikk UiT i januar i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å skalere ned prosjektet og vurdere alternative plasseringer. UiT skal derfor i begynnelse av 2024 legge fram fire alternative konsept for det nye universitetsmuseet.

– Denne utredningen blir et godt beslutningsgrunnlag for regjeringen. Vi håper statsbudsjettet 2025 gir pengene som endelig lar oss stikke spaden i jorda og starte på dette viktige prosjektet for god byutvikling i Tromsø, sier Olsen.

Ingen støtte til bærekraftsprosjekt

Rektoren er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke støtter arbeidet med et nasjonalt laboratorium for fangst og bruk av karbon, et senter som er planlagt på Finnfjord i Senja i tilknytning til smelteverket der.

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger spiser karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig, marin råvare i fiskefôr.

– Bærekraftig fôr er av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljøer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke ser at UiT og det lokale næringslivet kan levere på dette samfunnsoppdraget, i et innovasjonsprosjekt som er sirkulærøkonomi i praksis, sier Dag Rune Olsen.

– Det planlagte senteret kunne utdann kandidater med kompetanse for det grønne skiftet. I en egen stortingsmelding om kompetansebehovet i Norge har regjeringen sagt at den ønsker seg nettopp slik kompetanse.

Videre arbeid for nasjonalt senter til Tromsø

Allerede i september gjorde næringsminister Jan Christian Vestre det klart at regjeringens forslag til neste års statsbudsjett inneholder fem millioner kroner til arbeidet med et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.

Det nye senteret skal legge til rette for at offentlige virksomheter og private bedrifter kan forbedre og utvikle nye tjenester når de kan bruke de store datamengdene om jorda og atmosfæren som kommer fra satellitter, fly og droner.

– Landsdelen har fortsatt en betydelig jobb for å sikre at disse pengene ikke bare blir en start, og at det blir en permanent etablering av et kunnskapssenter og nye arbeidsplasser i romindustrien i nord. Det nasjonale senteret for jordobservasjon vil også styrke romsatsingen i resten av landsdelen, fordi det vil fremme mer kunnskap om mulighetene for å bruke data fra jordobservasjon, blant annet fra satellittene som om kort tid skal skytes opp fra Andøya, sier Olsen.

Prioriterer ikke klima og natur i nord

Heller ikke observasjonssystemet Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT) ved UiT får midler i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. UiT må derfor vurdere om de kan drifte dette videre.

Systemet består blant annet av værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. COAT er rigget for å gi rask vitenskapelig dokumentasjon og gode prognoser, slik at både Norge og det internasjonale samfunnet kan håndtere effektene av klimaendringene gjennom beredskap og tilpasninger.

– Det er viktig for oss å signalisere at uten midler til å drifte COAT, kan Norge miste posisjonen som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimakrisens effekter i nordområdene. Det er viktig også når Norge har lederskapet i Arktisk råd, sier Olsen.

I lederskapsprogrammet for Arktisk råd sier regjeringen at den vil legge til rette for at kunnskap om klimaendringer og naturmangfold gjøres tilgjengelig og tas i bruk.

Kunnskap for god folkehelse

Befolkningsundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og SAMINOR i regi av UiT gir kunnskap for godt folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner. De gir også datagrunnlag for omfattende helseforskning både nasjonalt og internasjonalt.

Tromsøundersøkelsen er ikke tilgodesett med midlene de trenger, og SAMINOR får litt under halvparten av det de bad om fra Helse- og omsorgsdepartementet for nye datainnsamlinger.

– Da regjeringen la fram folkehelsemeldinga tidligere i år, pekte den på disse to undersøkelsene som nødvendige for å sikre kunnskap om den norske folkehelsa, og den trakk spesielt fram SAMINORs rolle for å gi et bedre helsetilbud til den samiske befolkningen, sier Olsen.

SAMINOR får 15 millioner til å samle helsedata i landsdelens fleretniske befolkning. Den åttende Tromsøundersøkelsen starter i 2025, mens SAMINOR starter i høst med datainnsamling i sør- og lulesamiske områder. Planen er å fortsette i 2024 gjennom nord-samiske områder, men tildelingen i statsbudsjettet gir mulighet til å starte undersøkelser i bare noen nordsamiske kommuner.

– Midlene i årets statsbudsjett gir en god start, men vi håper regjeringen følger opp med større tildelinger i 2025 og 2026 for å sikre verdifulle data om den norske folkehelsa. Tromsøundersøkelsen har produsert forskning i verdensklasse, og må prioriteres framover, sier Olsen.