Fraksjon fra insektmel testet i fôr til settefisk
Insekter er naturlig i kosten til villaksen i elva. Det er også på vei inn i kosten til oppdrettslaksen. Når forskere i Nofima skulle teste insektarten svart soldatflue i fôr, var det derfor naturlig å måle effektene på lakseparr, som er ung laks i ferskvann.

Insekter er lavt i næringskjeden og krever lite landareal, og er derfor en attraktiv type fôringrediens å utforske i jakten på mer bærekraftig fiskefôr. Insektarten som ble undersøkt i dette forsøket, var svart soldatflue. Den produseres i fabrikken til insektprodusenten Innovafeed i Frankrike, og det er på larvestadiet at soldatflua høstes for å brukes i fôr.
Vil bruke hele insektet i fôr
Men ikke hele insektet brukes i fôr i dag. Larvene prosesseres til de tre fraksjonene olje, mel og limvann. Det er de to sistnevnte fraksjonene som ble testet i fôr til settefisk. Mel er rikt på protein, og limvannet er antatt rikt på bioaktive komponenter. Egenskapene disse fraksjonene har i fôr med fiskemel er godt kjent fra før. Det er derfor ønskelig i en bioøkonomisk tankegang å teste og utnytte også denne ressursen fra insekter i fôret til laks.
Forskere i Nofima og en masterstudent ved NMBU målte effekten på fordøyelse og vekst hos settefisk i vekstfasen fra cirka 20 til 85 gram. Næringsinnholdet i insektingrediensene ble ikke analysert som en del av forsøket.
Ved Nofima i Bergen lagde fôrteknologene forsøksfôr der de tilsatte 10 prosent insektmel og ulike nivå av limvann fra insekter. Insektingrediensen ble sammenlignet i fôr med tilsvarende proteininnhold og byttet ut med halvparten av fiskemelet i en kontrolldiett. Fôrene ble gitt til lakseparr i forsøkskar på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra.
Målet var å finne eventuelle forskjeller i fordøyelse og vekst hos fisk som fikk fôr basert på insekter med økende innhold av limvann.
Vokste like godt
Forsøkene viste at laksen vokste like godt og hadde like god fordøyelse med limvann fra insekter som uten. Med 10 prosent insektmel i fôret vokste fisken også like godt som med kontrollfôret.
− Forsøket viser at laks kan fint ha minst 10 % insektmel i fôret. Basert på positive effekter av limvannsfraksjonen fra fiskemel, kan vi ikke utelukke at denne fraksjonen fra insekter ville hatt positiv virkning under andre forhold. Det er uansett en viktig sidestrøm å ta vare på for optimal utnyttelse av insekter som fôr til fisk, sier Andre Sture Bogevik i Nofima.
I prosjektet ble også nivået av mineralet mangan undersøkt. EU har grenseverdier for innhold av mangan i fôr til oppdrettsfisk, og insekter er naturlig høyt på dette. Selv med høye verdier av mangan opp mot grenseverdien i fôr viste forsøket at fisken skiller ut mineralet med avføringen, og tar ikke opp mer i kroppen enn om melet ikke inneholdt høye verdier av mangan. Mineralet ga heller ikke noe utslag på deformiteter eller vekst.
Akva-direktør i Innovafeed, Elin Kvamme, er fornøyd med resultatet.
− Vi får ofte spørsmål som gjelder de høye manganverdiene i produktet vi leverer til næringen. Det er viktig å huske på at mangan er et essensielt mineral og ett av de fem essensielle mikromineralene laks må få tilført i fôret via premiksen. Denne studien viser at, til tross for høye verdier av mangan i insektmel, produktet kan brukes i kommersielt fôr til laks uten bivirkninger og skadelig akkumulering i fisken.
Forsker på lavtrofiske råvarer
Forskningen ble gjort i prosjektet Millennial Salmon, som er finansiert av Forskningsrådet. Forskningen er publisert i masteroppgaven til Erika Marie Hanson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2022 med tittel «Effects on growth and welfare of Atlantic salmon parr, feed diets with 10% BSFL meal, with different inclusions of BSFL stickwater.”
Seniorforsker Katerina Kousoulaki ved Nofima er prosjektleder for Millennial Salmon, som har fokus på å optimalisere og bruke heterotrofiske mikroalger og insektmel som erstatning for store deler av fiskeolje og soya i laksefôret.
Nøkkelord
Kontakter
André Sture BogevikErnæring og fôrteknologi
Tel:55112165andre.bogevik@nofima.nonofima.no/ansatte/andre-sture-bogevik/Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noBilder


Lenker
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Lokalmatprodusenter har stor nytte av matkonkurranser9.5.2025 11:02:32 CEST | Pressemelding
Mange lokalmatprodusenter vil gjerne nå ut til nye kunder. Nofima-forskere har funnet at ved å delta i matkonkurranser som "Det Norske Måltid" får produsentene profesjonelle vurderinger, økt synlighet og verdifulle nettverk som hjelper dem å vokse.
1 av 3 mener havbruksnæringen ikke er forberedt på klimaendringene9.5.2025 10:00:00 CEST | Pressemelding
Samtidig sier nær sagt alle at oppdrettsnæringen opplever effekter av klimaendringer i dag. Det viser en måling blant deltagerne under klimaworkshopen som ble arrangert hos Nofima rett etter påske. Der deltok 88 personer fra forskning, industri, myndigheter, organisasjoner og finans.
Vil du ha grønn plen? Prøv kråkebollepulver6.5.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Å få en grønn og fin plen er enklere sagt enn gjort, og noen av oss trenger gjødsel for å komme i mål. Hva med å prøve malte kråkeboller?
Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller14.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom