De siste ukene før fremleggingen av statsbudsjettet for 2024 har det kommet en rekke lekkasjer. En av dem er en opptrappingsplan for varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 2000 nye plasser over fire år, altså 500 nye plasser i året.

– Vi er selvsagt glade for at regjeringen vier oppmerksomhet til dette området. I dag er det 660.000 mennesker som står helt utenfor arbeidslivet, og sånn kan det ikke være. Hver eneste av disse som kommer ut i arbeid vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst, sier Rune Kvarme, som er fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene.

Han er imidlertid bekymret for både størrelsen og innretningen på tiltakene.

Stort behov

– Det hersker mye tvil om hva som er det reelle behovet for nye VTA-plasser. Arbeidsgiverorganisasjonen ASVL har anslått at det er behov for 1000 nye plasser i året, mens NAV mener at behovet kan være så stort som 1900 plasser i året. Det betyr uansett at regjeringens satsing er langt under behovet.

– I tillegg har majoriteten av nye VTA-plasser de siste årene vært såkalte VTA-O-plasser. Dette er plasser i ordinære bedrifter. Den opprinnelige målgruppen for VTA-tiltaket er mennesker med funksjonsvariasjoner, og vi ser at disse ikke blir prioritert ved VTA-O-plasser, sier Kvarme.

– Vi tviler ikke på at regjeringen har et ønske om å gi et tilbud til den opprinnelige målgruppen, men slik dette tiltaket fungerer, hoper det seg opp med mennesker med funksjonsvariasjoner som ikke får et tilbud.

Må være en rettighet

– Vi mener at VTA må være en rettighet for personer med funksjonsvariasjoner og andre med så redusert inntektsevne at de må ha uføretrygd og betydelig grad av daglig oppfølging for å kunne stå i arbeid. 

– Finansiering av VTA må derfor endres fra en begrenset rammebevilgning til en overslagsbevilgning der alle som kvalifiserer for tiltaket får tilbud om plass. Det vil samtidig avdekke det reelle behovet for slike plasser. Det er ingen fare for at dette skal bli et pengesluk. Vi vet at hver eneste VTA-plass gir en samfunnsøkonomisk gevinst, sier Kvarme.

Han mener arbeidsinkluderingsbedrifter også må få en større rolle i VTA-O.

– I dag er det NAV som har ansvaret for å følge opp VTA-O. I praksis vet vi at mange av arbeidstakerne ikke følges opp av fagfolk, og NAV har allerede fått Riksrevisjonens sterkeste kritikk på grunn av manglende oppfølging.

– Vi mener Norges 320 arbeidsinkluderingsbedrifter har den nødvendige kompetanse og er best skikket til å følge opp varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter. Det bør legges til rette for at de kan bidra mer på dette området.  

Gjelder også AFT

Det er ikke kommet noen budsjettlekkasjer om arbeidsforberedende trening (AFT), som er et tilbud for de som trenger individuell bistand og tilrettelegging for å komme ut i arbeid.

– Dette er et særdeles vellykket tiltak der over 60 prosent ender i ordinært arbeid. Vi mener derfor at det er behov for å styrke AFT-tiltaket. I en tid med lav arbeidsledighet bør regjeringen gi NAV et styringssignal om å prioritere AFT-tiltaket foran tiltak for vanlige arbeidssøkere, som antakelig får jobb i dagens arbeidsmarked uansett, sier Kvarme.

– I en tid med stor mangel på arbeidskraft og økende utenforskap, er det underlig at arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne må stå i kø for å komme inn på et tiltak som har vist seg svært vellykket. For hver dag folk står utenfor arbeidslivet, reduseres muligheten til å lykkes med å komme tilbake til jobb. Da bør regjeringen sørge for å styrke AFT-tiltaket slik at det er tilgjengelig i alle landets kommuner.

Mer informasjon

Fagsjef Rune Kvarme, Samfunnsbedriftene – 415 40 353