Ny rapport om nasjonalt naturregnskap

FN har utviklet en standardisert måte å sammenstille kunnskap, i det vi kaller et naturregnskap. Dette regnskapet beskriver økosystemenes utbredelse og økologiske tilstand, og de godene og tjenestene som naturen gir oss. Disse omtales ofte som økosystemtjenester.  

Norske myndigheter er i gang med å etablere et nasjonalt naturregnskap etter FN sine rammer, og etter krav som ventes å komme fra EU.   

– Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense. Naturregnskapet gjør at kan vi følge med på hvordan naturen påvirkes av vår aktivitet og hva nedbygging faktisk koster oss i tap av natur og naturgoder. Dette er en aller første versjon som må utvikles videre. Det er likevel et svært viktig skritt for å prioritere natur riktigere i politiske beslutninger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. 

Første rapport viser status for arbeidet 

Nå har Miljødirektoratet levert første rapport om dette arbeidet til Klima- og miljødepartementet.

Rapporten tar utgangspunkt i data som allerede er tilgjengelig om norsk natur, og regnes derfor som et førstegenerasjons arbeid. Les om rapporten her:

Naturregnskap basert på eksisterende data - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Selv om vi har mange gode data om norsk natur, er det ikke rett fram å bruke dem i et naturregnskap etter rammene satt av FN og EU. Rapporten viser at det gjenstår mye faglig utviklingsarbeid før vi har på plass et nasjonalt naturregnskap. Fram mot 2026 skal nye metoder utvikles. I tillegg skal eksisterende data tilpasses, og ny informasjon hentes inn.

– Et naturregnskap vil gi oss oversikt over hvilke goder naturen gir oss, på samme måte som et nasjonalregnskap gir oversikt over samfunnets verdiskaping. Dette vil bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.  

For å ta arbeidet et steg videre, har Miljødirektoratet allerede satt i gang flere utviklingsoppgaver og gitt oppdrag til forskningsmiljøer.

Bakgrunn for oppdraget 

Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner og mål om en mer bærekraftig samfunnsutvikling, og har også fastsatt nasjonale mål for forvaltning av naturmangfold og naturgoder.

For å kunne styre mot disse målene må naturforvaltningen bygge på relevant og oppdatert kunnskap om økosystemene, og kunnskap om hvilken tilstand de er i. I tillegg må vi vite hvilke goder og tjenester naturen bidrar med, og hvilken betydning disse har for økonomi og samfunn. 

Endringer i bruk av arealer er den viktigste driveren for tap av natur og naturgoder. Tilstanden i naturen påvirkes i tillegg negativt av forurensning, overhøsting, spredning av fremmede arter og klimaendringer.  

Lær mer om naturregnskap: Naturregnskap - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)