Altfor dyrt å ta miljøsaker til retten
Norge bryter internasjonale avtaler når de lar skyhøye kostnader stenge viktige miljøsaker ute fra rettssalene, mener Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som i disse dager fører sak mot staten for tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden.
– Dette er et demokratisk problem, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
![Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, og Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, i Oslo tingrett, hvor de saksøkter staten for tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden.](/data/images/public/17848172/18000851/411958de-4e10-4e84-b35d-cc1eac1e5526-w_720.jpg)
Miljøorganisasjonene mener staten har brutt flere lover ved å tillate dumping av opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden, spesielt EUs vannrammedirektiv og mineralavfallsdirektivet. Det er første gang saker knyttet til disse EØS-rettslige miljøkravene prøves i norsk rett. Saken er derfor av stor prinsippiell betydning.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom løper en svært stor økonomisk risiko ved å ta en slik miljøsak inn for retten. For miljøorganisasjonene betyr dette at de må avvise mange viktige saker som burde vært prøvet for retten.
- Slik burde det ikke være. Fjordsøksmålet er den første saken hvor vi virkelig kan få prøvd myndighetenes praksis med å tillate omfattende og alvorlig forurensning av naturen, sier Truls Gulowsen og Gina Gylver. De leder henholdsvis Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.
For organisasjonene vil kostnadene i Fjordsøksmålet runde tre millioner kroner bare til advokat- og sakkyndig bistand.
- Denne saken vil tære betydelig på midler vi burde brukt på andre viktige miljøkamper, sier Gulowsen.
Om saken blir anket eller organisasjonene skulle tape, kan kostnadene øke ytterligere. Regjeringsadvokaten har allerede varslet at de vil kreve at saksøkerne må betale også deres kostnader.
Bryter Århuskonvensjonen
De skyhøye retts-kostnadene bryter med avtaler Norge har signert. Århuskonvensjonen slår fast at befolkningen har «rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan uten at dette er uoverkommelig dyrt». I Norge oppfyller bare domstolene kravene til et slikt prøvingsorgan, men prisen er altså høy.
Ifølge konvensjonens eget overvåkningsorgan er prisen «uoverkommelig dyr» hvis den holder saker utenfor rettssalene. Miljøorganisasjonene mener at norske myndigheter tilpasser seg Århuskonvensjonen ved å fuske med tall.
- Ifølge regjeringens rapport om konvensjonen (side 30) koster det bare 5 000 kroner å prøve en miljøsak for domstolene. Det står i stor kontrast til de reelle kostnadene. Den norske domstolsadministrasjonen anbefaler å ha 600 000 kroner for å ta en sak én dag for retten, sier Gulowsen.
Flere av miljøsakene som i det siste har vært prøvet i retten har vært svært kostbare. Fosensaken, Øyfjellsaken, bjørnesaken i sommer, skogsbilveisaken i vinter og ulike ulvesaker - har alle kostet fra flere hundre tusen eller mer.
- I flere saker har organisasjonene også blitt idømt statens saksomkostninger. Det er krevende, slår Gylver fast. - Praksisen innebærer en betydelig økonomisk risiko og har en svært nedkjølende effekt.
Våre naboland har løst dette annerledes. Sverige har egne miljødomstoler, Danmark har miljønemnder. Andre land har egne fond, støtteordninger eller makspriser for miljøsaker. Land som Bolivia, Ecuador, New Zealand og USA har gitt naturen sin egen juridiske status. Der kan naturen ha egne advokater som representerer den.
- Her hjemme bør det i det minste etableres ordninger som gjør det overkommelig å bruke rettssalene til viktige miljøspørsmål – gjerne etter mønster fra våre naboland. I dag er alle andre alternativer billigere. Slik bør det ikke være, sier Gylver.
FAKTA – FØRDEFJORDSØKSMÅLET
▪ Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å utvinne rutil og granat fra Engebøfjellet og dumpe avfallet i Førdefjorden.
▪ Tillatelsen gjelder opptil 170 millioner tonn gruveavfall. Det vil spre seg over et stort område, men mengden tilsvarer en terning med 450 meter lange sider (med egenvekten Norsk Gjenvinning oppgir). En slik terning ville ruve 150 meter opp over den 300 meter dype fjorden.
▪ Avfallet vil gjøre uopprettelig skade på fjorden og det rike livet i den.
▪ Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å få stanset dumpingen og for å sikre naturen et bedre rettsvern.
Nøkkelord
Kontakter
Truls GulowsenLederNaturvernforbundet
Tel:90107904tg@naturvernforbundet.noGina GylverLederNatur og Ungdom
Tel:981 53 011ginag@nu.noFølg pressemeldinger fra Naturvernforbundet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Naturvernforbundet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Naturvernforbundet
Voldsom nedbygging av sårbar finnmarksnatur24.6.2024 10:32:07 CEST | Pressemelding
Forslaget til mulig kraftutbygging i Finnmark vil få omfattende negative konsekvenser for natur og samisk kultur, selv om noen av de verste prosjektene er ute. Flere kontroversielle prosjekter er fortsatt med, som planene om Skarvberget og Oksefjorden vindkraftverk. Det er en svært gledelig nyhet at de ekstremt kontroversielle og naturødeleggende planene for Davvi og Kokelv vindkraftverk er ute av prosessen, til tross for at Davvi egentlig var det som hadde kommet lengst. Dette viser at NVE har lyttet.
Stopp miljømerking av lakseoppdrett i verneområder!21.6.2024 10:10:53 CEST | Pressemelding
Naturvernforbundet har bedt Aquaculture Stewardship Council (ASC), miljøsertifiseringsordningen for fiskeoppdrett, gjøre endringer i sertifiserings-standarden. Forbundet er sterkt kritisk til dagens "bærekraftig"-stempel på oppdrettsanlegg i verneområder, for eksempel i Norge og Chile.
Grått statsbudsjett ble litt grønnere17.6.2024 12:01:13 CEST | Pressemelding
– Avtalen mellom regjeringspartiene og SV har gjort statsbudsjettet for 2024 litt grønnere, men regjeringen har ennå ikke tatt inn over seg at vi står i en natur- og klimakrise, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Grått statsbudsjett ble litt grønnere17.6.2024 11:59:07 CEST | Pressemelding
– Avtalen mellom regjeringspartiene og SV har gjort statsbudsjettet for 2024 litt grønnere, men regjeringen har ennå ikke tatt inn over seg at vi står i en natur- og klimakrise, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Fisk drepes i vannkraftverk – hva gjør regjeringen?12.6.2024 08:41:44 CEST | Pressemelding
Færre enn ett av tre kraftverk har utstyr som hindrer skade på fisk (27,7 prosent) og kun 6,5 prosent har vedtak om å montere slikt utstyr. Det viser en undersøkelse som magasinet Natur & miljø har utført. Nå må regjeringen svare i Stortinget.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom