Altfor dyrt å ta miljøsaker til retten

Miljøorganisasjonene mener staten har brutt flere lover ved å tillate dumping av opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden, spesielt EUs vannrammedirektiv og mineralavfallsdirektivet. Det er første gang saker knyttet til disse EØS-rettslige miljøkravene prøves i norsk rett. Saken er derfor av stor prinsippiell betydning.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom løper en svært stor økonomisk risiko ved å ta en slik miljøsak inn for retten. For miljøorganisasjonene betyr dette at de må avvise mange viktige saker som burde vært prøvet for retten. 

- Slik burde det ikke være. Fjordsøksmålet er den første saken hvor vi virkelig kan få prøvd myndighetenes praksis med å tillate omfattende og alvorlig forurensning av naturen, sier Truls Gulowsen og Gina Gylver. De leder henholdsvis Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

For organisasjonene vil kostnadene i Fjordsøksmålet runde tre millioner kroner bare til advokat- og sakkyndig bistand.

- Denne saken vil tære betydelig på midler vi burde brukt på andre viktige miljøkamper, sier Gulowsen.

Om saken blir anket eller organisasjonene skulle tape, kan kostnadene øke ytterligere. Regjeringsadvokaten har allerede varslet at de vil kreve at saksøkerne må betale også deres kostnader.

Bryter Århuskonvensjonen

De skyhøye retts-kostnadene bryter med avtaler Norge har signert. Århuskonvensjonen slår fast at befolkningen har «rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan uten at dette er uoverkommelig dyrt». I Norge oppfyller bare domstolene kravene til et slikt prøvingsorgan, men prisen er altså høy.

Ifølge konvensjonens eget overvåkningsorgan er prisen «uoverkommelig dyr» hvis den holder saker utenfor rettssalene. Miljøorganisasjonene mener at norske myndigheter tilpasser seg Århuskonvensjonen ved å fuske med tall.

- Ifølge regjeringens rapport om konvensjonen (side 30) koster det bare 5 000 kroner å prøve en miljøsak for domstolene. Det står i stor kontrast til de reelle kostnadene. Den norske domstolsadministrasjonen anbefaler å ha 600 000 kroner for å ta en sak én dag for retten, sier Gulowsen.

Flere av miljøsakene som i det siste har vært prøvet i retten har vært svært kostbare. Fosensaken, Øyfjellsaken, bjørnesaken i sommer, skogsbilveisaken i vinter og ulike ulvesaker - har alle kostet fra flere hundre tusen eller mer.

- I flere saker har organisasjonene også blitt idømt statens saksomkostninger. Det er krevende, slår Gylver fast. - Praksisen innebærer en betydelig økonomisk risiko og har en svært nedkjølende effekt.

Våre naboland har løst dette annerledes. Sverige har egne miljødomstoler, Danmark har miljønemnder. Andre land har egne fond, støtteordninger eller makspriser for miljøsaker. Land som Bolivia, Ecuador, New Zealand og USA har gitt naturen sin egen juridiske status. Der kan naturen ha egne advokater som representerer den.

- Her hjemme bør det i det minste etableres ordninger som gjør det overkommelig å bruke rettssalene til viktige miljøspørsmål – gjerne etter mønster fra våre naboland. I dag er alle andre alternativer billigere. Slik bør det ikke være, sier Gylver.

FAKTA – FØRDEFJORDSØKSMÅLET

▪ Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å utvinne rutil og granat fra Engebøfjellet og dumpe avfallet i Førdefjorden.

▪ Tillatelsen gjelder opptil 170 millioner tonn gruveavfall. Det vil spre seg over et stort område, men mengden tilsvarer en terning med 450 meter lange sider (med egenvekten Norsk Gjenvinning oppgir). En slik terning ville ruve 150 meter opp over den 300 meter dype fjorden.

▪ Avfallet vil gjøre uopprettelig skade på fjorden og det rike livet i den.

▪ Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å få stanset dumpingen og for å sikre naturen et bedre rettsvern.