1,8 milliarder dollar til energiprosjekt der UiT bidrar
Commonwealth Fusion Systems (CFS), som har sprunget ut fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) , har satt i gang byggingen av SPARC-reaktoren utenfor Boston i USA. I den forbindelse har de gjennomført en ny runde med finansiering og har tatt inn 1.8 milliarder dollar til byggingen av eksperimentet. UiT bidrar til utviklingen av denne reaktoren.
I tillegg er det altså nå blitt klart at Equinor i løpet av en femårsperiode investerer omtrent 75 millioner dollar i CFS.
– Dette er veldig spennende utvikling for vår forskningsgruppe og for UiT, sier Odd Erik Garcia som er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.
Fusjonsenergi kan komme til å spille en betydelig rolle i avkarboniseringen av energi på verdensbasis.
Les også: UiT inngår samarbeid med MIT
Kontaktet av Equinor
– For to år siden ble jeg kontaktet av Equinor og ble bedt om å skrive en teknisk rapport for dem med en evaluering av nye teknologier for utvikling av fusjonsenergi, blant annet Commenwealth Fusion Systems (CFS) som har sprunget ut fra MIT Plasma Science and Fusion Center, sier Garcia.
Basert på blant annet denne rapporten bestemte Equinor seg for å investere i dette selskapet.
Han forklarer at Equinor ble klar over at forskningsgruppa ved UiT driver ledende forskning på noen problemstillinger innen fusjonsenergi i forbindelse med rapporten, og at UiT har et stort internasjonalt nettverk, som blant annet inkluderer et nært samarbeid med MIT Plasma Science and Fusion Center.
Garcia har selv hatt to forskningsterminer ved MIT.
– Som en oppfølgning av dette har vi utformet et forskningsprosjekt hvor gruppa ved UiT bidrar til utvikling av SPARC-eksperimentet til CFS. Equinor finansierer dette projektet med 13.5 millioner kroner hvor det er ansatt en doktorgradsstipendiat og en postdoktor. Vi skal også ansette i en tredje midlertidige stilling. Som en del av denne finansieringen har vi nå en formell samarbeidsavtale mellom UiT og MIT, sier Garcia.
Uuttømmelig energikilde
I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt uuttømmelig.
Nye teknologiske fremskritt har nå gjort tilgjengelig superledende materiale som kan operere ved høyere temperaturer og med sterkere magnetfelt, og disse fremskrittene akselererer utviklingen av fusjonsenergi gjennom prosjekter som SPARC (Smallest Possible Affordable Robust Compact).
SPARC-maskinen har som mål å oppnå netto energi fra fusjon innen 2025, som, ifølge CFS, baner vei for det første kommersielt drivverdige fusjonskraftverket tidlig på 2030-tallet.
En del av det grønne skiftet
UiT har lenge hatt et internasjonalt ledende forskningmiljø innen fusjonsenergi. Det fins også flere studieprogram ved Institutt for fysikk og teknologi innen dette fagfeltet, både 2-årig master og sivilingeniør i energi, klima og miljø. Videre er fusjonsenergi et av hovedtemaene i UiT Aurora Center DYNAMO.
Kjetil Skaugset er ansvarlig for fusjonsteknologi i Equinor og følger opp deres satsning på fusjonsenergi.
– Vi har enestående fagmiljø i Norge som kan bidra. Vi har initiert et samarbeid med UiT hvor de har jobbet med nordlysforskning i svært mange år. Det er arven etter Birkeland. Det betyr at de har spesialisert seg innen plasmafysikk, og de har en strategisk satsning på fusjonsenergi med basis i dette – også i samarbeid med MIT. Vi tror de kan bidra til teknologien som utvikles i Boston, sier Skaugset.
– Verden er klar til å gjøre store investeringer i kommersiell fusjon som en viktig del av det grønne skiftet globalt. Denne mangfoldige gruppen av investorer omfatter et spekter av kapital fra energi- og teknologiselskaper til ventureselskaper, hedgefond og universitetslegater, som tror på den betydningen fusjon vil ha når vi leter etter avkarboniseringsløsninger i stor skala, sier Bob Mumgaard, konsernsjef i CFS.
Nøkkelord
Kontakter
Ellen Kathrine BluddKommunikasjonsrådgiverUiT Norges arktiske universitet
Tel:45002395ellen.kathrine.bludd@uit.noBilder
Om UiT Norges arktiske universitet
Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
250 forskere til verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens2.1.2025 08:00:00 CET | Pressemelding
Andre uke i januar samles forskere fra hele verden i Tromsø for å dele og lære om siste nytt innen forskning på kunstig intelligens.
Får plass i Norges dokumentarv 202412.12.2024 12:19:19 CET | Pressemelding
Nordnorsk folkemusikksamling og joikearkiv ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø, blir tatt opp som en del av Norges dokumentarv 2024.
«Gutter til helsefag» del av Regjeringens likestillingsstrategi6.12.2024 13:42:22 CET | Pressemelding
Pilotprosjektet «Gutter til helsefag» ved UiT Norges arktiske universitet skal utvikles til å bli et nasjonalt og flerårig tiltak.
Presseinvitasjon: Smakebiter fra Arven etter Nansen – forskning som former fremtiden i nord!2.12.2024 11:09:58 CET | Presseinvitasjon
Arven etter Nansen markerer sju år med forskning med et seminar med korte foredrag. Dette er en unik mulighet til å høre våre ledende forskere snakke om hva fremtiden bringer for våre nordlige havområder – og hvordan vi sammen kan møte utfordringer og muligheter i Barentshavet.
Fossil bæsj kan gi svar på hvorfor dinosaurene ble så store2.12.2024 10:40:55 CET | Pressemelding
Vanligvis studerer dinosaurforskerne fossile skjelettbiter. Når de heller undersøker biter av fossil avføring, finner de nye ledetråder om dinosaurene.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom