Av: Eivind A. W. Stuen, Kifinfo

Kjønnskvotering og kjønnspoeng blir heftig debattert ved universitetene og høgskolene i Norge. Noen mener slike tiltak er diskriminerende, mens andre mener at grepene nettopp motvirker diskriminering.

Tiltak ment for å motvirke diskriminering, plasseres gjerne under samlebetegnelsen «affirmative action». Likestillingstiltak eller positiv særbehandling brukes gjerne på norsk.

Kontroverser rundt særbehandling

I en artikkel skriver Duarte om «affirmative action». Det definerer hun kort som alle tiltak rettet mot marginaliserte grupper, hvor målet er å inkludere dem i institusjonene. Slike tiltak har ofte vært kontroversielle.

– Affirmative action stammer akkurat fra kunnskapen om at hva som er skapt for alle ikke nødvendigvis treffer alle, sier hun.

I feltet rundt affirmative action har det vært tre hovedlinjer av begrunnelser: Den rettslige, den moralske og den såkalte business-modellen.

I USA kom det nylig en dom i høyesterett som forbyr bruk av affirmative action ved universiteter. Duarte mener det er en utvikling som har vært signalisert lenge.

Akademia som business

Business-modellen er mest brukt i dag. Den går ut på å øke produktiviteten og kvaliteten på kunnskapsproduksjon ved å inkludere folk fra mangfoldige bakgrunner. I USA har dette vært en del av retorikken om å «hente talenter».

Duarte mener det er viktig å se på alle de tre begrunnelsene når man diskuterer affirmative action. Ansatte ved utdanningsinstitusjoner må bli mer oppmerksomme på svakheter i begrunnelsene de bruker, som på lang sikt kan ha negative konsekvenser. Hun ønsker også at de skal se tilbake på mer prinsipielle grunner til at de skal være inkluderende.

‒ Noe vi kan gjøre for å fjerne kontroversen, er å se bort fra identitet og begynne med samfunnets behov, sier hun.

‒ Affirmative action er fremdeles en veldig viktig del av inkluderingsarbeidet.

Les saken hos Kifinfo